Elins surr og sånt

Tid for karneval!

2012-02-17T20:38:00.001+01:00

Så i dag sendte jeg denne kulingen i barnehagen

Da han fikk velge karnevalsantrekk selv hanket han med seg dette, fast bestemt på å skulle være giraff!

Dette er jo den fineste giraffen i hele verden ;)

Her har vi benket oss forran tv'n og The Voice.

Strikkepinner og garn ligger parat

klar til å gå løst på et nytt prosjekt!

Ønsker dere en fiiin fredagskveld!

Som plaster på såret

2012-02-16T19:02:00.001+01:00

Dagens gode gjerning!

Jeg har avlagt blodbanken et besøk og donert bort en halvliter blod til noen som trenger den mer en meg!

Endelig, får en vell si! Jeg har tenkt lenge på å bli blodgiver, men dere vet... TTT. Og når jeg først fikk ut fingeren og registrert meg på www.giblod.no , så tok det en hel liten evighet før jeg hørte noe fra blodbanken. Men i desember var jeg inne til samtale og for å ta en rekke blodprøver som måtte kontrolleres før de kunne klarere meg som giver, og i slutten av januar fikk jeg endelig time til første tapping. Tok bare et år fra jeg registrerte meg... Fy fy får en vell si, siden det er en kjent sak at de mangler blod jevnt over her i landet. Men damen som møtte meg i dag var veldig hyggelig og beklaget veldig at det hadde tatt så lang tid. Jeg tenker som så at når enden er god er allting godt ;) Selve tappingen gikk fort og smertefritt! Et lite stikk i armen, så var det bare å lene seg tilbake å drikke farrisen jeg fikk tildelt. Slettes ikke avskrekkende!

Som takk for hjelpen, eller skal man si som plaster på såret kom jeg hjem med denne lekkerbiskenen:

En muumi-kopp fra Ittala!

Passer perfekt til ei frøken med koppedilla!

Hvordan er det med deg?

Er du blodgiver?

Det kan iallefall anbefales!

3-4 måneder til neste gang (og neste kopp...)

Til lille skatt

2012-02-02T00:09:00.000+01:00

Endelig kan jeg få blogge "velkommen til verden-gaven" til mitt nyeste tantebarn!

Da jeg fikk vite at jeg skulle bli tante igjen, startet motoren oppi knotten.

Hva skulle jeg strikke? For jeg måtte jo strikke noe!

Babyklær er jo så morsomt å lage!

De er små, det er fort gjort og det finnes uendelig med nyyydelige oppskrifter å velge mellom!

Det er jammen ikke lett å plukke ut bare noen få ting...

Valget havnet på denne fine sparkebukse fra boken Myk Start.

En bukse jeg egentlig bare har ventet på en anledning for å få strikke.

Jeg valgte å strikke den i BabySilk fra Du Store Alpakka. Et deilig mykt og varmt garn. Perfekt til en helt fersk verdensborger! Fargen ble grå da jeg på det tidspunktet ikke visste om det var en liten gutt eller jente som skjulte seg i magehulen til mammaen.

I tillegg ble det til en liten trollmannlue. Og av restegarnet fikk jeg brodert et lite hjerte på buksa.

Gaven er nå overrekt - og foreldrene ble veldig glade og fornøyde!

Klærne er allerede tatt i bruk!

Helt perfekt til en liten skatt!

Lille Petter Edderkopp

2012-01-26T16:15:00.003+01:00

En ting som virkelig fascinerer meg er barns utvikling. og da mine egne barn spesielt (merkelig nok...).

Det er helt utrolig hvor fort de går fra å bare være små nyfødte, hjelpeløse mennesker som bare sover og spiser til å være egne individer med egne meninger, som vil bestemme over seg selv!

JEg anser det som et privilegium å få følge disse herlige små gjennom alle fasene de skal igjennom mens de vokser til. Det er ikke dermed sagt at det alltid er en dans på roser, langt ifra. Men jeg anser det som en naturlig vei å gå for oss foreldre også. Tenk på alt vi lærer av barna våre! Jeg er takknemlig.

For øyeblikket er William veldig opptatt av å lese bøker og å synge.

Han har for så vidt alltid vært glad i disse tingene, men har vist lite initiativ til det selv. Han har kommet krypende opp i fanget om vi har funnet frem en bok og har likt og blitt sunget for. Det ser ut som om dette har gjort noe med han, for i det siste har han funnet bøker i bokhylla selv og bedt om at vi skal lese for han. Han har også begynt å synge spontant uten å bli oppfordret til det. Det begynte med "Bæ bæ lille lam" som ble gjentatt gang på gang. Ikke helt ordrett, det har vært mer som "bæ bæ bæ bæ bæ, bæ bæ bæ bæ ull", men melodien har helt klart vært til stede. Språkmessig har han ikke vært den raskeste, den lille herremannen min, men alt har sin sjarm. Dette har imidlertid løsnet den siste måneden. Jeg merket det veldig godt da jeg kom hjem etter langperioden i Tromsø. Han har også utvidet repertoaret sitt, så Kaptein Sabeltann-sangen og Lille Petter Edderkopp er store hits i heimen vår om dagen. Det er helt klart at disse sangene går igjen i barnhagen, da det er sanger som vi har sunget lite på.

Jeg må vise et lite klipp som ble filmet i bursdagsselskapet til søsteren min, da jeg var hjemme i helgen som var. Det utviklet seg raskt til å bli allsang for de små, men legg spesielt merke til ansiktsuttrykket til William mot slutten.

I dag vender jeg nesa hjem igjen for helga!

Gleder meg til å kose med både mine egne små, og ikke minst det nye tantegullet mitt!

En liten skatt

2012-01-24T23:39:00.015+01:00

I natt, 6 dager over termin, så en lyslugget liten prins dagens lys for første gang!

Jeg har blitt tante igjen!!

Jeg er så stolt så stolt!

Hjertet mitt svulmer!

Et lite stikk - siden jeg er så langt unna! Jeg vil hjem!

Det største mysterium er ikke mer

enn det: at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk

blir puslingers puslespill,
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
André Bjerke

Velkommen til verden lille venn!

Måtte alle dine ønsker gå i oppfyllelse

og livet smile mot deg...

Klem fra tante

Familiehelg!

2012-01-23T23:16:00.000+01:00

Det å komme hjem til mannen og barna etter å ha vært 10 dager borte er rett og slett ubeskrivelig deilig!

Jeg tror at så lenge jeg er hundrevis av mil unna dem så tillater jeg meg ikke å føle så mye. Klart det er fælt å være lenge borte, men hadde jeg virkelig kjent etter på følelsene så hadde jeg ikke klart det. Det er først når jeg kommer hjem at jeg kjenner hvor mye jeg virkelig har savnet dem, og hvor tøft det egentlig har vært å være borte fra dem...

Jeg ble møtt på flyplassen hjemme med en god og lang klem fra Lea, før vi kjørte for å hente William i barnehagen sammen. Han ble tydelig forvirret da han så meg i gangen. Ropte "mamma" før han løp rett bort til pappaen og ville ikke komme til meg... Det at jeg er borte så lenge setter helt klart sine spor hos de små også.

Blygheten hans varte heldigvis ikke så lenge. Så helgen har blitt preget av mye kos og klemming!

Det er terapi! Å kjenne de små kroppene tett tett inntil seg! Vi har nytt å være sammen - alle mann!

Lørdag var vær og føre perfekt - så vi pakket ryggsekken og kjørte bort på idrettsanlegget i byen. Jeg skulle endelig få se William gå på ski med egne øyne, og ikke minst få prøve mine egne nye ski for første gang!!

For å gjøre en lang historie kort, så har jeg ikke blitt noe bedre på ski siden sist jeg forsøkte ( og det begynner virkelig å bli leeeenge siden...), men heldigvis ikke så mye verre heller (som ene og alene skyldes at jeg er på bunnivå!!). Det ble ett fall på a mor. Jeg kjeftet og resten av familien lo. Jeg hadde glemt hvor vanskelig det er å komme seg opp i stående igjen når man har ski på beina.

I motsetning til mammaen sin, så imponerte William stort i skisporet! Skulle tro han aldri hadde gjort noe annet, der han trasket avgårde. Noen knall og fall ble det, men han fortsatte like blid etter å ha fått hjelp opp igjen. Snakker om å ha tålmodighet! Motbakker hindret han ikke, han gav på med godt mot. Sammen med pappaen suste han ned bakken på anlegget også. Lea var den første som satte utfor - tøff som hun er. Hun er glad i fart og spenning den frøkena. Igjen var det mammaen som var mest pysete, og dermed også den siste til å sette utfor (og for de som ser for seg en lang og bratt bakke nå, så må dere tro igjen. Det var mer som en liten haug...). Jammen klarte jeg ikke å stå på beina helt ned...

Gullene mine!

Nå er jeg vell installert på hybelen i Tromsø igjen.

Klar til å gyve løs på en ny innholdsrik uke på skolen!

Men jeg gleder meg allerede til å reise hjem til mine til helgen!

julegaver anno 2011 - del 2

2012-01-17T22:24:00.001+01:00

Jeg fortsetter fremvisningen av de hjemmestrikkede julegavene :)

Helt siden gudbarnet mitt var bitteliten gutt har jeg strikket noe til han, som han enten har fått i bursdagsgave eller i julegave. I fjor falt jeg pladask for disse monsterluene, som er inspirert etter de brune små monstrene i super mario (goomba). Siden gudbarnet har fått en lillesøster, måtte jeg jo nesten strikke en til henne også.

Luene er strikket i garnet Duett fra Sandnesgarn, og er en blanding mellom ull og bomull, som gjør strikketøyet både mykt, varmt og kløfritt!

Disse luene så jeg første gang inne på bloggen Tirill og Mammaens tulleblogg. Selv om hun hadde funnet mønstret til øynene et annet sted på nettet. Inne på samme bloggen fant jeg oppskriften på et knyte-trekant-skjerf - et såkalt Skjerfus!

Enkelt og flott som det var ble det strikket noen slike. Det lilla over her er strikket i Mini Duett fra sandnesgarn. Samme kvalitetene som Duett, bare tynnere. Jeg pyntet det opp med en heklekant i babyull. Jammen fikk jeg ikke til en liten dekorativ blomst også! Det finnes en første gang for alt ;)

Se så fint monsterlua og skjerfus matchet hverandre!!

Håper gudbarnet og lillesøsteren ble fornøyde!

Jeg teller ned - 2 dager til hjemreise!!

Julegaver anno 2011

2012-01-16T18:09:00.001+01:00

Nå når jeg sitter her oppi Tromsø er det liksom ikke så fryktelig mye interessant som skjer meg.

(Så fremst dere ikke vil høre om dag ut og dag inn med forelesninger og fordypning i teori...)

Jeg tenkte derfor å vise frem noen av julegavene som ble strikket til julen 2011.

Bedre sent enn aldri, sant ;)

Oppskriften på denne halsen fant jeg på på bloggen Innerst i veien!

Et herlig, lettvint strikkeprosjekt som var unnagjort på 1-2-3.

I og med at mine halser skulle gies bort til barn, strikket jeg med et tynnere garn i blanding bomull og ull, og tilpasset pinnestørrelsen etter garnet. La opp 30 masker på pinne nr 5,5 og strikket så langt jeg måtte for at den skulle nå rundt halsen. Knappene fant jeg i samlingen til mamma. Morsomt at de pynter sånn opp på strikketøyet!

3 dager igjen til jeg skal reise hjem til mine kjære!
Gjett om jeg gleder meg!

Tromsø-liv!

2012-01-14T13:39:00.002+01:00

Her kommer liten oppdatering fra meg!

Jeg er vell installert på hybelen i Tromsø igjen!

Jeg reiste oppover på mandag denne uka og starter teoriperioden med en 10-dagers periode borte fra mann og barn. Jeg er nå kommet halvveis i denne. Mannen er flink og sender stadig bildeoppdateringer på hverdagen deres hjemme i Mosjøen. I dag har det kommet flere bilder av en liten tass på ski. Han har visstnok blitt en racer denne uka jeg har vært borte. Flinkeste gullet mitt! Jeg kjenner at jeg savner hjem...

Ellers har jeg det kjempebra her oppe. Skoledagene er velfylte med mange interressante forelesninger og jeg lærer så mye! Jeg gleder meg virkelig til å dra på skolen hver eneste dag! Her på hybelhuset er vi 9 jordmorstudenter som bor sammen. Alle er like sosiale og engasjerte så vi koser oss stort med skravling, "faglige" diskusjoner og med å dele erfaringer vi har fått i løpet av den første praksisen! Dagene går fort! I dag, på en lørdags formiddag, sitter jeg med nesa ned i en skolebok og prøver å bli klok på svangerskapsimmunologi... Tenke seg til... Var det noen som sa flittig student?!? Men vi unner oss heldigvis kos også! I går hadde vi en aldri så liten vinkveld for å markere helga og i kveld skal hele kullet ut å spise en god middag med tilhørende god drikke, som en slags nyttårsfest. Jeg gleder meg!

Håper dere også koser dere i helga :)

Oh HAPPY day!!

2012-01-06T22:26:00.002+01:00

I nærmere en måned, siden jeg var ferdig i praksis 9. desember, har jeg hatt en hjemmeeksamen hengende over skuldrene. Den satte sitt preg på julefeiringen for min del. Det er ikke så lett å slappe av å kose seg når man vet man burde ha skrevet. Jeg kom heldigvis tidlig i gang, og mye var gjort da julaften var her.

I dag, fredag 6. januar, 4 dager før innleveringsfristen var jeg heeeelt ferdig!! Oppgaven er ferdig skrevet, redigert, strukturert og levert!!

Oh HAPPY day!!

Nå skal jeg bare nyte helgen sammen med mine kjære. På mandag reiser jeg oppover til Tromsø igjen for ny teoriperiode. I kveld feires det med et glass vin og ny-innkjøpt garn! Jeg har nemlig begynt på julegavene allerede ;)

Håper dere alle koser dere like mye som meg!

God helg!

Den vakreste 7 åringen

2012-01-03T21:53:00.000+01:00

I går hadde lillefrøkena mi bursdag!

Selv om vi har hatt vårt å stri med til tider, så kan jeg ikke være mer takknemlig for at det var nettopp henne som kom og beriket livene våre 2. januar for 7 år siden.

Hun utstråler en sånn enorm livsglede og hun gjør meg så utrolig lykkelig og stolt der hun danser og synger og smiler seg igjennom hverdagen. Hun lyser virkelig opp livene våre, og gjør det umulig for alle og enhver å smile med henne :)

I går hadde vi selskap for nærmeste familien.

Hun jublet og var så fornøyd med gavene hun fikk!

Sminkehode, prinsesseslott for zhu-zhu-pet og barbiefilmer var noen av gavene som gikk rett hjem hos prinsessa. Da hun oppdaget minianlegget fra oss som pappaen hadde koblet opp på rommet hennes, var hun ikke sen med å invitere alle inn på disco, store som små!

Bursdagskaka fikk hun også velge selv! Så etter å ha kikket litt rundt havnet valget på kvikklunsj-kake fra Freja Hjemmekonditori. Jeg var bare glad hun ikke valgte prinsesseslottet på samme side ;) Etter oppskrifta skulle kaka være enkel og lage og morsom å se på. Men så enkelt skulle det dessverre ikke bli. Når steketiden var over så kaka fin ut. Ikke av de høyeste, men likevell ikke sånn at jeg reagerte. Jeg tok ut og satte til avkjøling. når jeg skulle starte pyntingen var kaka enda flatere og da den skulle deles oppdaget jeg at den var rå i midten... Det ble krisesteking i en halvtime til på kaka. Det resulterte i at den hevet litt mer, men ble også ganske så hard på toppen. Om det er i oppskriften eller hos meg feilen ligger anes ikke. Glasuren derimot var supergod - faktisk en av de bedre jeg har smakt på lenge, så det veier litt opp ;) Fiin ble den også om jeg får si det selv :P

I år blir bursdagsbildene preget av et heller tannløst smil siden hun mistet ene fortanna på selve nyttårsaften. Den andre havner nok i vannglasset til tannfeen i løpet av de nærmeste dagene den også.

Tusen takk til alle som delte dagen med oss og den vakreste 7 åringen!

2012

2012-01-02T03:30:00.003+01:00

Godt nytt år alle sammen!

Der var vi jammen kommet oss inn i 2012!

Det er midt i natta, men jeg får ikke sove. Mulig det er ei som har snudd døgnet en smule i julen, så tenker jeg liksågreit kan prøve meg på en liten oppdatering ;)

Vi har virkelig kost oss til det fulle alle mann. Rolige dager der man slapper av og unngår stress, koselige familiemiddager og kvalitetstid sammen med familie og venner. Det er vell det julen er for. Jeg syns det iallefall. Julaften delte vi med mine foreldre hos min søster og familien hennes i deres nye hus. Med tre små viltre barn ble det langt i fra en rolig kveld ;) de var i ekstase over alle pakkene og lydnivået var høyt både av spenning og glede etterhvert som vi fikk pakket opp. Når kvelden var omme var vi alle sammen, store og små, veldig veldig fornøyde! William var faktisk så fornøyd at han fortsatte feiringen ut i de små morgentimer, før han han sovnet. Foreldrene var ikke akkurat like fornøyde over dette stuntet,... Men etter en rolig 1. Juledag kom vi oss til hektene igjen :)

Nyttårsaften skulle også bli en rolig kveld. Men ble litt mer styrete enn forventet da William fikk raskt stigende feber rett før vi skulle innta nyttårsmiddagen hos svigers. Den lille kroppen reagerte med å kaste opp, så istedet for å spise fikk vi vasket stua. Vi hadde ikke med oss paracet, så må bare takke snille naboer for at de kom oss til unnsetning. Vell hjemme ble gutten pakket i seng, men storesøster gikk og ventet spent på midnatt. I det vi var på tur å kle på oss for å gå ut våknet William full av feber igjen. Med han i armene fikk vi sett nyttårsrakettene fra stuevinduet, jeg og han, mens de to andre var ute i kulda. Det var mye vakkert å se på og William var fra seg av beundring av alle "bang-bang'ene"!

Jeg ser tilbake på 2011 som et av de beste årene i mitt liv. Jeg har erfart og opplevd så masse spennende, der bl.a bryllup og skolestart troner øverst på lista. Nå ser jeg frem til et nytt begivenhetsrikt år og nye opplevelser. Jeg gleder meg til å dele det med mine kjære!

Velkommen 2012!!

Julefred

2011-12-23T23:11:00.000+01:00

En måned siden siste blogging...

Det å være student krever sin tid, og bloggen har blitt nedprioritert, dessverre.

Men nå er skolebøker og eksamensskriving blitt lagt til sides.

Hjemmet er vasket og ryddet og juletreet er pyntet.

Det mangler strengt tatt et par juleduker, men skitt au...

Nå har julefreden senket seg i heimen vår!

Nå er det tid for familiekos og late dager!

Det skal nyyyytes til det fulle.

Med dette vil jeg ønske dere alle

en fredfull jul

og et riktig godt nytt år!

Juleklem fra

Æ ælske Berit!!

2011-11-26T23:55:00.001+01:00

Eller helt ærlig - nei det gjør jeg ikke. Vi har iallefall hatt henne på besøk. Heldigvis var hun ikke så voldsom som ryktet tilsa (ikke her iallefall), men kan ikke si at jeg likte at hun ruslet og rev i husveggene likevell. Jeg var ute en snartur på verandaen i går kveld, så jeg kan om ikke annet skryte på meg at jeg har følt på henne.

Det som var fasinerende med henne var alt vannet hun førte med seg. Tenk at vann kan bli en så stor attraksjon!?! Halve byen kjørte seightseeing-runde fra småbåthavna til kaia til sjøgata for å se og ta bilder av den oppsiktsvekkende høye vannstanden. Jeg var en av de :p

Håper beboerne i de gamle bryggene hadde gode støvler på seg når de skulle ut... Vannstanden var ekstrem. Tviler på at jeg noen gang blir å se elva så stor igjen. Og jeg håper det blir lenge til neste storm.

Høstkvelder og DIY

2011-11-18T18:30:00.003+01:00

Noe av det beste med høsten for meg er kveldene.

Mørket senker seg utenfor vinduet.

Fyr i ovnen.

Tente stearinlys.

Jeg elsker å krype opp i godstolen og bare slappe av.

Som oftest med strikketøy mellom fingrene.

For meg er strikking en form for terapi.

Jeg slapper av og koser meg!
Da kobler jeg virkelig av.

Disse "telys-holderene" har blitt til på en av disse kveldene.

Etter min mening er de svært så dekorative.

Og ikke minst var de raske å lage.

Om du har lyst å prøve deg på noe lignende så er oppskriften som så:

Let frem et tykt garn, evt bruk dobbelt tråd av et tynt garn.

Legg opp masker på pinne nr 6 eller tykkere.

Mål på glasset hvor mange masker du trenger, jeg la opp 12.

Strikk perlestrikk, dvs en rett og en vrang ut pinnen, og motsatt på neste pinne.

Strikk til arbeidet når rundt beholderen, og fell av.

Sy sammen endene, og fest trådene.

Ganske enkelt, ikke sant ?

Lykke til!

Ønsker dere alle en riktig fin fredagskveld!
Her lades det opp til kveldens idol-sending!
Heia Henrik!!

Å bli satt pris på

2011-11-17T22:09:00.001+01:00

Denne uken har vært av det rolige slaget.

Jeg har vært så heldig å få hatt noen praksisdager her hjemme på Helsestasjonen. Her har jeg fått brynt meg på å ha svangerskapskontroller. Det har vært kjempemorsomt, men også mye mer krevende enn jeg trodde på forhånd. Men jeg kan ikke beskrive hvor godt det har vært å være hjemme til en normalt tid etter arbeidsdagen. Ungene har vært hjemme til en normal tid og vi har lagd middag og vært ferdigspist innen det klokkeslettet der jeg normalt kommer hjem når jeg er i nabobyen. Det har vært et kjært avbrekk fra den hverdagen vi har blitt vant til nå. Jeg merker at jeg er veldig veldig trøtt og sliten om dagen, så det å få sove litt lengre og ha litt mindre hektiske ettermiddager og kvelder har gjort veldig veldig godt. Til og med ungene, som er som hund og katt for tida har vært en smule roligere de siste dagene. Mulig det bare er innbilning, kanskje det bare er jeg som har hatt litt mer tålmodighet, men jeg velger å tro at de har merket at det har vært litt roligere forhold rundt oss disse dagene.

Det kan tenkes at kjærestemannen min også har satt pris på å se meg litt mer, at vi har hatt noen kvelder sammen og at jeg faktisk har hatt overskudd de siste dagene - noe som igjen har gjort humøret mitt merkbart bedre. Jeg vet ikke, men i dag kom han iallefall hjem fra jobb med en stor bukett røde roser til meg. Ikke har vi noen form for merkedag og som Lea sa "du får blomster mamma selv om det ikke er morsdag!!"

Jeg har ikke ord rett og slett... Det er i grunn han som fortjener denne buketten fra meg. Uten han hadde ikke hverdagen gått rundt. Det er han som må ta hovedansvaret for barn, hus og hjem nå når jeg studerer, og han mestrer oppgaven på et fantastisk vis. Og som om det ikke var nok gjør han ting som dette, overrasker meg, virkelig viser at han setter pris på meg. Han er virkelig fantastisk!! Jeg kunne ikke bedt om bedre mann og ungene har den beste pappaen i verden.

Tusen hjertelig takk!!

En liten gest som denne buketten gir meg mot til å stå på til praksisperioden er over. Men den viser også hvilken fantastisk gjeng jeg har hjemme. Så selv om jeg stortrives i praksis og får oppleve så utrolig mye fantastisk, så kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg til roligere dager, til jeg får litt bedre tid til familien.

Bedre sent enn aldri...

2011-11-16T20:52:00.000+01:00

I januar i år meldte jeg meg som blodgiver på nettet.

Det varte og rakk, og jeg hørte aldri noe fra blodbanken. Tenkte vell at jeg hadde gjort noe galt i det jeg meldte meg og at henvendelsen aldri hadde blitt sendt videre til min blodbank. Så gikk det i glemmeboka...

Vell, i dag dumpet det et brev ned i postkassa vår.

Det var fra sykehuset, og jeg skjønte virkelig ikke hva de ville meg.

Helt til jeg åpnet opp...

Jeg blir ønsket velkommen som ny blodgiver!

10 måneder tok det!

I brevet beklager de at de hadde hatt dårlig kapasitet til å kontakte nye blodgivere... Joda, men 10 måneders ventetid?!? Er jo som å be om at folk skal ombestemme seg. Syns det kan gi en holdning om at det å gi blod er lite viktig og jeg syns det grenser til useriøst.

For min del har det ikke noe å si. Jeg vet hvor stort behovet for blodgivere er og dette er noe jeg virkelig ønsker å gjøre. Og nå er iallefall ballen begynt å rulle.

I kveld skal jeg sette meg ned å krysse av på spørreskjemaene som fulgte med brevet.

Er det flere der ute som vurderer å bli blodgiver? HER i mitt forrige innlegg om saken kan dere finne litt mer info om hvorfor man bør gjøre det :) Eller gå inn på Gi Blod for info og registrering.

Toget går!

2011-11-09T12:13:00.002+01:00

Nå når jeg er i praksis og okkuperer familiebilen stort sett hver dag med pendling min, meldte behovet seg for enda en bil. Tanken var en bruktbil, en konebil som jeg kunne pendle med, sånn at familiebilen tross alt ble brukt til å frakte familien. Valget fallt på en Saab, en biltype vi er kjente med fra før og som vi vet er en god vinterbil. Syns det var viktig siden vinterføret er rett rundt hjørnet og siden jeg skal kjøre på heller dårlige veier.

Da vi for en ukes tid siden skulle hente bilen bestemte vi oss for å gjøre det til en familietur med tog! Lea har nemlig aldri kjørt tog før, og hadde et brennende ønske om det.

Det var to små som med store øyne gikk ombord og fant setene sine. De satte seg ned og ventet spente på at toget skulle rulle avgårde!

Og spennende var det! Vognene som krenget frem og tilbake. Verden som raste forbi utfor vinduet. Tuneller og toget som tutet!
Ja, spennende var det i ca en halv time... Så begynte de å innse at tog ikke er så morsomt som de hadde trodd. At det er ganske kjedelig å sitte i ro på plassene sine, og at det faktisk er lurt å høre etter når mamma og pappa sier at det er litt farlig å stå i midtgangen når toget kjører!

Etter litt knall og fall, en veltet kaffekopp i midtgangen, mye mas og uffing, kom vi oss vel frem ved hjelp av noen juspakker, rosiner, fantasi og en stor dose tålmodighet.

Et tips, ikke legg ut på langtur med tog for barnas skyld når barna ikke vet hva det innebærer å kjøre tog :p

Tuut Tuut - toget går!!

Ps. Jeg pendler fremdeles med familiebilen. Konebilen har blitt til gubbebil...

Hallo - ween

2011-10-31T22:34:00.000+01:00

Så var vi her igjen... 31. oktober... Den O'store Halloween-dagen!

Fjorårets halloween-innlegg lemner vell liten tvil om hva jeg mener om denne nye "norske" tradisjonen, og jeg har ikke tenkt å gjenta meg selv akkurat på det punktet ;)

Som jeg også skrev for et år siden, fryktet jeg det ville bli vanskelig for oss å holde oss unna denne feiringen i år, og jeg fikk til dels rett. Lea har begynt på skolen, og halloween er noe det blir pratet om ungene i mellom. De gleder seg, og det er fullt forståelig. Hvem ville ikke ha gledet seg til en dag fullstappet av utkledning og godteri?!? Vi klarte ikke å holde henne helt unna i år (noe vi på ingen måte har tenkt å gjøre noensinne), men jeg føler vi opplevde en svært mild versjon av feiringen.

Lea ble nemlig bedt i halloween-party til en av guttene i klassen, og det fikk hun selvfølgelig lov til! Jeg er bare glad for at vi slapp unna tiggerferden i nabolaget også i år. Hun fikk også velge kostyme selv. Jeg forventet at valget skulle falle på en svartkledd heks med hvitmalt fjes og sorte ringer rundt øynene; men neeeeida!

Frøkena mi ville være snøhvit!! Ei skikkelig prinsesse med kjole, parykk og rosa øyeskygge. Jeg satte meg virkelig ikke på bakbeina.

Så spørs det bare hva neste års feiring bringer med seg... Men det er heldigvis et helt år til.

Varmer et mammahjerte

2011-10-28T21:54:00.001+02:00

Nå som jeg er i student og er i praksis er det ikke til å legge skjul på at det blir lange arbeidsdager og dermed hektiske uker. Når det er ting som skjer på fødeavdelingen, når det er fødsler, må jeg være der. Jeg må få med meg det jeg kan av erfaring når muligheten byr seg, naturligvis! Det er et valg jeg har tatt med å begynne på utdanningen. Men i det jeg tar det valget må jeg avse en del andre viktige ting i livet mitt. Studiet går på bekostning av familielivet, tiden sammen min kjære mann og barna mine. Samvittigheten er deretter - dårlig... Og det gjør vondt. Jeg liker ikke å måtte velge, men jeg har ikke noe valg. Denne uken har vært tøff. Lange dager og store opplevelser. Men jeg har lært ekstremt mye, noe som gjør det hele litt bedre, men den dårlige samvittigheta gnager fremdeles.

Så når størstegullet mitt kommer bort til meg med et egenskrevet kort en ettermiddag når jeg endelig er hjemme og lager middag, er det ikke fritt for at hjertet mitt svulmer og tårene presser på.

Flinke flinke jenta mi! På 2 måneder på skolen har hun gått fra å kun skrive sitt eget navn til å hente penn og papir og skrive ned nøyaktig det hun tenker og føler. JA, det er langt fra feilfritt, men kjære vene - er det rart jeg elsker denne jenta over alt på denne jord?!?
Jeg føler meg iallefall som den heldigste mamman på jord...

For de som ikke klarer å tyde det som står på kortet skal jeg oversette:

"Til mamma! Jeg elsker deg så høyt. Fra Lea"

Med dette ønsker jeg dere alle en riktig god helg! Jeg skal nyte hver en fridag med mine kjære!

Et lite pusterom

2011-10-19T22:08:00.002+02:00

Å være småbarnsmor kan være en tålmodighetsprøve.

Denne uken har jeg virkelig for testet meg. Når man er fulltids student i praksis (med alt det som hører med), dagpendler OG gressenke gjelder det å lete frem alt det man har av tålmodighet. Vi har nemlig en sliten mamma, ei 6 årig snusfornuftig skolejente og en trassig toåring som skal klare alt selv i hus. "E må sjøl!!!" Og får han ikke da gjøre selv faller verden i grus. Storesøster blander seg inn for å fortelle hvordan ting skal gjøres, hun vet jo tross alt best, og dermed blir en ille ting 1000 gang verre. For du må ikke komme her og komme her - "e må sjøl...." Var det noen som sa som hund og katt?!? Jeg har skjønt hva det vil si!!

Jeg har prøvd å overse, jeg har prøvd å la de ordne opp selv (noe som har fungert til en viss grad - lillebror begynner jo tross alt å bli en sterk liten plutt), jeg har prøvd å puste dyyyypt - inn og ut, og jeg har prøvd å telle til 10....tusen. (og ja, det er fremdeles bare onsdag....)

Det som har funger aller aller best er avledning! Iallefall en liten stund, helt til de blir uenige igjen om det de holder på med ;) Vi har etterhvert opparbeidet oss et aldri så lite lager med diverse hobbyting. Og de har blitt flittig brukt den siste tiden - lese bøker, tegne, leke med leire, male osv!! William har i tillegg fått opp øynene for perler. Han syns det er kjempemorsomt! Når maxi-perlene blir funnet frem kan han sitte lenge og plukke med dette. Vi bytter ut "E må sjøl!" med "E må tøll!" (eller perle for dere som ikke skjønner william-norsk... ) , iallefall for en stakket stund.

Dette har blitt redningen disse dagene!

Anbefales på det sterkeste!

Det skaper ro, ungene får noe å fokusere på og bryne seg på og det er en god følelse å gjøre noe og skape noe sammen - alle tre. Et lite pusterom! Og jammen er de ikke ivrige og kjempeflinke!

og sånn går da dagene...

2011-10-16T23:36:00.000+02:00

Vi lever travle dager her for tiden. Døgnet har ikke nok timer til å strekke over alt det jeg burde gjøre og alt jeg har lyst å gjøre. Med studier, hjem, familie og barn er det dessverre sånn at det er bloggingen som kommer i siste rekke på prioriteringslisten, noe som forklarer hvorfor det er så stille her inne for tiden.

Må bare si beklager til mine lesere, og håper dere bærer over med meg.

Hvordan dagene mine ser ut?

Omtrent som dette:

05.30 Vekkerklokka ringer. Opp og hopp og gjøre seg klar til en ny dag.

06.00 Jeg vekker barna og gubben, får på barna klær.

06.15 Jeg setter meg i bilen og kjører de 7 milene (på dritveier) til praksisplassen.

07.30 Vakta på fødeavdelingen starter. En ny spennende arbeidsdag!

15.30 Arbeidsdagen er over (såfremst det ikke er fødsel på gang) og jeg kjører hjem.

16.30 Jeg er hjemme og det er tid for middag.

17.15 Opprydding etter middagen, husarbeid og mekling mellom ungene.

18.00 Barne-tv-tid!! Jeg benytter anledningen til å sove et kvarter på sofaen.

18.45 Kveldsmat for ungene

19.30 Kveldsstell for ungene etterfulgt av lesing og synging.

20.00 Barna er i seng og jeg slapper av en liten halvtime i godstolen.

20.30 Prøver å få unna litt skolearbeid.

ca. 21.30 Tv-tid og strikking!!

22.30 Får unna litt husarbeid før det er natta...

23- 23.30 ZZZzzzzzznork...

Og sånn går dagene...

Jeg storkoser meg i praksis og jeg elsker å komme hjemme sammen med verdens beste.

Det er en hektisk periode - men det er helt klart verdt det!

Vil dere se hvilke herlige veier jeg kjører på om dagene??

YouTube Video

Ønsker dere en fin ny uke :)

Oink Oink!!

2011-10-06T11:47:00.000+02:00

I vår satte jeg meg ned med et grønn nøste mykt ullgarn.

Resultatet ble denne luen

en grønn lue inspirert av det populære spillet Angry Birds.

Jeg er en av de mange er hekta på spillet og har både det originale angrybirds spillet, seasons og rio nedlastet på mobilen. Jeg hjelper gjerne de sinte fuglene å igjen de dyrebare eggene sine fra de

slemme grisene!!

Jeg må si meg veldig fornøyd med strikkeprosjektet, som ble til etterhvert som pinnene klirret.

Nå deltar jeg i en bloggekonkurranse med denne lua!!

Foreldremanualen.no har hjemmelaget som tema på denne månedens konkurranse. Er det noe jeg kan så er det hjemmelaget, spesielt når det kommer til strikking.

Så vil dere hjelpe meg??

Dere stemmer meg frem ved å trykke på liker under bildet av lua på denne linken:

http://www.foreldremanualen.no/2011/10/bloggkonkurranse-oktober-hjemmelaget/

Jeg blir isåfall veldig veldig glad :)

Jordmor i hjertet

2011-09-30T21:50:00.001+02:00

Da var andre praksisuke over. Den andre av totalt 12 herlige uker jeg skal tilbringe ved fødeavdelinga på sykehuset i Sandnessjøen!

Jeg stortrives! Vaktene går så utrolig fort! De ansatte har tatt meg så utrolig godt i mot! Det er masse å gjøre! Det er utfordrende, lærerikt og åååå så spennende!

Jeg har vært så heldig å fått være med på fødsler.

Jeg har vært så heldig og fått ønske flere barn velkommen til verden. Ønske de velkommen til livet!

Og det føles så rett! Jeg visste fra første sekund i første fødsel at jeg hadde kommet på rett sted. Det er dette jeg skal gjøre! Det er jordmor jeg skal bli!

For å si det sånn ; de fødslene jeg har vært med på, de barna jeg har tatt imot - det er den største opplevelsen jeg har vært med på bortsett fra å ha født mine egne barn. Det er rett og slett fantastisk å få se og støtte de tøffe mødrene i deres fødsler og å få følge barnas vei ut i verden.

Jeg vet jeg har valgt rett, og at denne utdanninga er verdt å jobbe for.

Jeg er en jordmor i hjertet!

Æ ælske tivoli!

2011-09-27T01:06:00.001+02:00

I helga som var var det Tiendebytte her i byen. For de av dere som ikke vet hva det er så er det en martnan som har eksistert i byen siden riktig gamle dager. Når det er Tiendebytte må man ta turen til byen for å se på folkelivet, salgsboder, loppemarked, tombola, levende musikk, salg og ikke minst tivoli - man må ikke glemme tivoli! For spør man barna er det det viktigste, etterfulgt av gassballonger. Lea fikk med seg at tivolilastebilene kom et par dager før de skulle åpne, og etter det ville ikke maset ta slutt. Det var en lykkelig frøken som skippet bortetter veien da vi endelig, 6 dager etter at bilene kom, var på tur på tivoli. Og William stemte i i jubelen! Det er første gang han virkelig har hatt glede av å dra på noe sånt!

Lea kunne ikke ha vært mer fornøyd etter besøket, og gikk og sang "æ ælske tivoli! Snurre rundt og rundt i en fin karusæll...osv" i flere dager etterpå.

Det er morsomt for ungene!
Og jammen er det ikke morsomt for foreldrene også når man ser at ungene koser seg så utrolig masse :)

Hjemmelekse!

2011-09-20T21:26:00.000+02:00

Det er ikke bare bare å være førsteklassing! Er mye som skal læres på kort tid; tall, bokstaver, begreper, regning og lesing. Og læringskurven skal være bratt! Innen første skoleåret er over skal frøkena bl.a ha lært å lese og skrive. Det krever at det må øves mye, både på skolen og hjemme. Lekser krever sitt av både skolebarna og foreldrene.

Ukens hjemmelekse for frøkena:

Leselekse - lær å lese ordene fort!

Lea er ivrig og flink!

Ukens hjemmelekse for foreldrene:

Legge på bokbind!

Krever minst like mye av meg som leseleksa gjør av Lea!

Først må man vri hjernen - hvordan var det dette skulle gjøres?!?

Så må tunga holdes rett i munnen; det skal måles og klippes og tapes!

Resultatet:

...det perfekte hjørnet!

OG boka kan lukkes helt (med andre ord sitter ikke papiret for stramt!) HURRA!

Boka ble også omhyggelig merket!

Pedagogisk korrekt med både store og små bokstaver!

Ikke det at jeg tror Lea bryr seg nevneverdig. Det at bokmerkene har bilder av hester er nok myyyye viktigere!

Ha en fin-fin kveld, med eller uten lekser!

Grove Scones

2011-09-19T22:27:00.001+02:00

Høsten er tid for kos!

Når det er mørkt og hustrig ute, når høststormene blåser og regnet pisker mot vinduene er det deilig å sitte inne i varmen, tenne masse levende lys og gjøre noe koselig sammen med familien.

Etter å ha sett reklame for en ferdig melblanding til grove scones, løp jeg ut på kjøkkenet og hev meg i bakingen. Høstkos kan for eksempel være en litt ekstra god kveldsmat på en hvilken som helst dag.

Nybakte scones med syltetøy eller ost og kakao!

Superenkelt og så godt!

Ikke skjønner jeg hvorfor man skal kjøpe en ferdig melblanding til dette, når det er like enkelt å mikse det sammen selv. Det er virkelig noe av det enklere man kan bake - tenkte derfor jeg skulle dele oppskriften min med dere.

Grove scones

2 ss margarin

4 dl melk

2 knivsodd salt

4 ts sukker

8 ts bakepulver

4 dl sammalt hvete

ca 6 dl hvetemel

Stekes på 220 grader i ca 10 min

Smelt margarinet i bakebollen og tilsett melk, sukker og salt.

Mål opp det grove melet og ha det i. Tilsett bakepulveret og rør godt rundt.

Ha i hvetemel til deigen blir så fast at du kan ta i den.

Del deigen i 3 store boller. Legg de på smurt bakeplate og trykk de flate, omtrent så tykk som en finger.

Del bollene i 4 og prikk dem med en gaffel.

Stek midt i forvarmet ovn til de er gyldenbrune.

Avkjøl på rist og nyyyt!

Helg i nyyydelig høstvær!

2011-09-18T23:39:00.001+02:00

Ja da nærmer denne helgen seg slutten!

Jeg kom hjem natt til fredag og jeg har virkelig bare nyt denne helga hjemme sammen med mine kjære, uten så mye som å åpne en skolebok... Det har gitt meg dårlig samvittighet, men samtidig er det siste helga før det bærer ut i praksis så jeg syntes jeg kunne få lov å bare slappe av sammen med familien. Eller hva sier dere?

Denne helgen ble nydelig! Høsten har virkelig vist seg fra sin beste side med strålende sol og en hel del plussgrader (minusgradene og rimet på bakken tidlig på morgenen har ikke vært like trivelig, men det snakker vi ikke så høyt om...) Så hva har vi tatt oss til?

Lørdagen ble brukt ute, som seg hør og bør i det fine været, og vi var ikke de eneste som hadde tenkt tanken. Mange mennesker gikk eller syklet tur på gaten nedenfor husene. Vet ikke helt hva det var som satte ungene på ideen, men før vi visste ordet av det kom de løpende ut med en mugge saft, grep hver sin stol og satte seg i veikanten. De skulle ha saftbod! Med litt hjelp fikk de organisert både et salgsbord og reklameskilt og salget kunne åpne. De var ivrige som få og ønsket alle turgåerne velkommen bort til boden sin. Til og med de forbipasserende bilene ble forsøkt vinket inn, men de aller fleste vinket bare tilbake og kjørte videre. Ungene gav ikke opp av den grunn, og flere timer senere, da de pakket sammen salget, hadde de fått litt småpenger i koppen sin. Hva de skal bruke de til har de vell ikke helt blitt enige om enda ;)

I dag har vi vært i bursdag hos Sebastian, et av søskenbarna til ungene som bor i Bleikvasslia. Var lenge siden sist vi tok turen opp dit, så det var veldig hyggelig å se alle sammen igjen. Ungene er jevngamle og leker så godt sammen, så man kan slappe av og nyte selskapet når man er der oppe. Onkel Jon og tante Berit driver gård, noe som er veldig populært for våre barn. De elsker dyrene! De fikk kost med både hunden, katten og de nyfødte små kattungene - noe som var spesielt stas for Lea som elsker katter. I dag var vi til og med så heldige at vi fikk være med inn i fjøset til kuene. Det kan vell sies å være en skrekkblandet fryd... Kyrne var mange og store, og til tider kom de nok litt nært på med de lange tungene sine ;) Da føltes det nok tryggere med de små kalvene, som ble servert både høy og kraftfor.

Alt i alt har vi hatt en flott helg!

Godt å få ladet batteriene litt før en ny uke begynner!

Og utrolig godt å være hjemme igjen og vite at jeg ikke skal reise bort igjen med det første!

Kjekkas i setesdalsett!

2011-09-13T19:19:00.001+02:00

Nå er det bare to dager igjen av denne teoriperioden.

Torsdag kveld reiser jeg hjem fra Tromsø - hjem til praksis på fødeavdeling.

Men først og fremst reiser jeg hjem til familielivet!

Hjemme venter blant annet denne lille kjekkasen.

Endelig er dette setesdalsettet ferdig.

Det har tatt sin tid, og ble til slutt litt av et samarbeidsprosjekt.

Det ble påbegynte mens Lea var liten jente. Jeg skulle strikke kofta mens mormor skulle strikke buksa. Men det tok sin tid, og settet ble aldri ferdig i tide til at hun kunne bruke det. Da William kom til verden ble settet funnet frem igjen og ferdigstrikket, men hverken jeg eller mamma er noen kløppere på montering. Redningen ble en tidligere kollega av meg. I fjor vår svingte hun seg med symaskin, saks, nål og tråd, og på null komme niks var hun ferdig. Knappene kom først på plass nå i sommer, akkurat i tide til at William passet inn i settet.

Det blir nok mye brukt nå når høsten er her!

Takknemlig

2011-09-11T22:10:00.000+02:00

Jeg er tilbake på hybelen i Tromsø etter noen herlige dager hjemme!

Å komme hjem til mann og barn etter å ha tilbringt 10 dager borte fra dem var rett og lett ubeskrivelig. Jeg tror det er sunt å savne litt, for jeg hadde en nyvunnet tålmodighet med barna og følte forelskelse når jeg så på mannen min.

Jeg må jo rett og slett være den heldigste jenta i verden som har en så flott familie. For selv om det er tøft å være så lenge borte fra familien min, så må jeg helt ærlig si at jeg syns mannen min er mye tøffere. Uten han hadde jeg ikke fått anledning å realisere drømmen min om å bli jordmor. Det er han som har alt arbeidet... Han styrer hus og hjem helt alene når jeg er borte og får hverdagen til å gå rundt. Det er han som må lage middag hver dag og han som må mekle mellom frøkena og lillebror når de ryker i tottene på hverandre. Han sørger for at William kommer seg i barnehagen og Lea på skole og SFO til rett tid samtidig som han skal på sin fulltidsjobb. Dette er vår nye hverdag denne høsten, og jeg vet ikke en gang hvordan morgenene fortoner seg. Men han får det iallefall til :)

Det er han som hjelper med lekser og kjører til og fra på fritidsaktiviteter. Denne uka som kommer må han stille opp på høstens første foreldremøtet på skola til Lea, helt alene. Han sitter hjemme hver kveld og passer på etter at de små har lagt seg, og sørger for at både klær og skolesekk er klar til neste dag

Som om ikke alt dette er nok, var attpåtil hjemmet vårt strøkent da jeg kom hjem fredags kveld.

Alle rom var ryddet, kleskurven var tom og stearinlysene på stua tent.

Jeg er så utrolig takknemlig for det jeg har, for alt han gjør og for alt han lar meg gjøre!

Verdens beste ektemann og pappa!

Er det rart jeg elsker han...

Høst i Tromsø

2011-09-08T10:31:00.001+02:00

For et fantastisk høstvær vi har her oppe i Tromsø!! Da jeg reiste oppover var jeg usikker på om jeg skulle ta med meg vinterjakken, men den hadde virkelig bare blitt koffertfyll. Det er sol, sol, sol og varmt her oppe om dagen!

Og når det er så flott får man seg ikke til å BARE sitte inne og lese pensum! Man må ut og nyte den friske luften og de fantastiske høstfargene!

Så i går gikk jeg og et par av medstudentene mine ut på tur! Opp i skogen i åsen oppfor hybelen! Der er et virvar av stier, et flott turområde med utsikt over hele Tromsø by. Det var rett og slett herlig!

Og når man først er i gang så gikk vi likså greit til skolen i dag! En fin start på dagen :)

I dag reiser jeg hjem til familien min for helga! Ååååå som jeg gleder meg til å kose og klemme på barna igjen. 10 dager borte fra dem er minst 3 dager for mye! Det har gått greit, men det er for lenge... Så denne dagen har jeg sett frem til!

Husmorferie?

2011-09-02T11:52:00.001+02:00

Det er fredag, og ukens undervisning er overstått. Jeg har lært MASSE! Materialet er kjempeinterressant og vi har dyktige lærere og forelesere. De er engasjerte og gir så utrolig mye av seg selv og egne erfaringer. Jeg gleder meg allerede til neste undervisningsuke!

Men nå er det altså helg, og den skal tilbringes i Tromsø.... Jeg skulle så gjerne ha vært hjemme sammen med gullongene og kjæresten. Jeg har aldri vært så lenge borte fra dem. Jeg kjenner spesielt godt hvor mye jeg savner de nå når helga er her. Ukedagene går av seg selv. Undervisning og lesing gjør at det blir lite tid å kjede seg på. Men nå...

Derfor er helga full av planer. Tenker det er viktig å ha noe å se frem mot, ha noe å glede seg til, så helgen kanskje går litt fortere; sånn at det ikke blir så alt for god tid til å sitte å kjenne på og dyrke savnet.

I kveld skal jeg ut å spise sammen med noen flotte damer fra kullet. Vi er alle sammen småbarnsmødre, så vi får holde sammen ;) kanskje blir det til og med noen glass vin etterpå!
Lørdag kveld skal vi igjen møtes - denne gangen for vinkos og skravling! Så får vi se hva kvelden bringer - kanskje vi skal ut å sjekke trykket i Tromsø by. Det er jo tross alt Døgnvill- festivalen her i helga, og masser av folk. Kunne vært morsomt, selv om jeg foretrekker hjemmekos.
Søndag har vi snakket om å ta oss en skogstur, men dagen blir i all hovedsak viet til lesing av pensum. Det må til, for mandag skal vi ha praktisk øving i fødsel. Dessuten må jeg benytte anledningen til å få lest mest mulig når man har "fri" fra mann og barn.

Er det dette som kalles husmorferie?!?

Ønsker dere alle en fin-fin helg!!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Hybellivet!

2011-08-31T20:14:00.002+02:00

5 FORDELER MED Å BO ALENE PÅ EN LITEN HYBEL:

1) ryddingen tar ca...3 min

2) Jeg kan spise frokost, middag OG kvelds i senga, forutsatt at jeg børster smulene av lakenet før jeg legger meg.

3) Jeg kan drikke RETT FRA juicepakken...også når jeg ligger i sengen

4) Jeg kan hoppe opp og ned

5) jeg blir veldig motivert til å gjøre ting utenfor hybelen...f.eks jobbe eller lese på universitetet

5 ULEMPER MED Å BO ALENE PÅ EN LITEN HYBEL:

1) det tar ca 1 min så er det rotete

2) Jeg glemmer som regel å børste smulene etter måltidene jeg har hatt i senga

3)Jeg kan ikke ta salto...og det kjenner jeg er veldig dumt!

4) jeg kan ikke henge opp bilder

5) jeg kan ikke gå naken til badet og heller ikke kjøkkenet for den saks skyld

Jeg må bare helt til slutt komme med et aldri så lite jubelutbrudd!!

Det ble nemlig i går klart at JEG FÅR PRAKSISPLASS I SANDNESSJØEN!!!!!

Vi var to stykker som "kjempet" om samme plassen, og jeg var en stund bekymret for å måtte hoppe av studiet allerede nå. Men min særplassøknad var tydeligvis den sterkeste, og jeg kan fortsette på veien mot drømmejobben!
Tjooohooooo!!!

Gull

2011-08-29T23:21:00.002+02:00

I går tok jeg med meg gullene mine, både de små og det store, ut på tur i skogen. Vi skulle jakte på skogens gull - kantarellen.

Med overskyet vær og 25 grader var det rett og slett deilig å komme seg ut.

Barna har aldri vært på sopptur før, så det ble en ny opplevelse for dem. De var ivrig i både leting og plukking.

Bestefar Frode, Tante Thea og søskenbarnet Elli Pauline ble også med på tur. Det var spennende for småttisene å utforske skogen. Det var ikke bare soppen som var interessant - men også kongler, blåbær, tyttebær og små frosker. Jammen gikk vi ikke oss på en traktor også, til Williams store begeistring!

Jeg er helt imponert over hvor langt de små bena klarte å bære de. Jeg var oppriktig sliten da vi nærmet oss bilen igjen, mens de små løp så fort de kunne.

Tusen takk for turen, det var kjempekoselig!!

Jeg er nå vell installert på hybelen i Tromsø igjen, etter en herlig langhelg hjemme sammen med mine kjære. Denne gangen skal jeg tilbringe 10 dager her oppe i nordens Paris.... Jeg har aldri vært så lenge borte fra barna, så det blir en prøvelse for mammahjertet.

Min første skoleuke

2011-08-27T22:20:00.003+02:00

Mandag ettermiddag, etter at Lea hadde hatt sin første skoledag, satte jeg meg på flyet og reiste til Tromsø. Studentlivet skulle starte. Avskjeden med familien gikk greit. Vi hadde forberedt både oss og barna godt på at jeg skulle reise, så det ble ingen tårevåt avskjed. Men jeg må innrømme at klumpen i halsen var stor da flyet tok av og jeg så at de sto der og vinket... Jeg skulle være 3 dager borte fra mine kjære.

Flyturen gikk først ned til Trondheim, for så å fly direkte til Tromsø. Vell fremme var det bare å hoppe inn i en taxi for å finne frem til hybelen. Jeg har aldri vært i Tromsø før og ante ikke hvor jeg skulle... Taxi-mannen var veldig hyggelig og pekte og forklarte på turen inn til hybelen. Jeg fikk derfor sett hvor universitetsområdet var og fikk forklart hvordan jeg skulle komme meg dit neste dag.
Hybelen er en del av et kompleks eid av studentskipnaden. Tre hybler deler bad, kjøkken og fellesareale. Jeg må si det var en rar følelse å komme inn og tenke at det var her jeg skulle tilbringe de neste ukene... Helt alene. Jeg fikk etterhvert hilst på "naboene" mine. Lettelsen var stor da jeg skjønte at jentene gikk på samme kull som meg! og dette støttet jeg meg til neste morgen da jeg skulle på skolen. De hadde jo gjort dette før, og jeg var mildt sagt helt lost... For å si det sånn, bare universitetsområdet er på størrelsen med Mosjøen sentrum, og da er det vell ikke så rart at jeg ikke klarer å orientere meg helt... Eller?!?

Jeg var kjempespent da jeg gikk inn i klasserommet. De andre damene hadde vært der en uke før meg og var allerede blitt kjente med hverandre. Jeg følte meg litt som en inntrenger. Men jeg bekymret meg uten grunn. De var alle sammen veldig hyggelige og tok meg godt i mot. Hjelpsomme som få og pekte og guidet en stakkar bortkommen mosjø-frøken rundt sånn at jeg fikk skaffet meg både busskort og studentkort, og sørget for at jeg fikk handlet og kommet meg velberget hjem med rette bussen ;) må bare få si tusen takk for at dere holdt ut med gnålet mitt! :)

Undervisningen er en drøm!
Jeg kan med 110 % sikkerhet si at jeg har kommet på rett plass! Det er dette som er ment for meg - jeg skal bli jordmor. Svangerskapsomsorg, fødsel, jordmorhistorie, anatomi og fysiologi av morkaken og fosterutvikling... Jeg suger til meg alt som blir sagt! Ingenting er kjedelig! Og det brennende engasjementet til alle i klassen smitter virkelig over!

Aldri før har jeg gledet meg på denne måten til å stå opp å gå på skolen.
Aldri før har timene gått så fort at man har glemt av pauser.
Aldri før har jeg sittet på skolen og lest pensum flere timer etter undervisningsslutt.
Aldri før har jeg gledet meg til å åpne en skolebok.
Aldri før har jeg gledet meg til fortsettelsen på samme måte som jeg gjør nå.

Tenk at drømmen min er i ferd med å gå i oppfyllelse!!

Lea's første skoledag

2011-08-25T12:10:00.002+02:00

Denne uken startet skolehøsten i familien vår, både mor og datter skulle i ilden.
Lea var først ute. Mandag var hennes første skoledag. Hun var så spent og fin med nye klær og skolesekken på ryggen. Håret var krøllete etter fletta hun hadde hatt over natta.

Kl 8.25 skulle alle førsteklassingene møte opp i skolens festsal. Alle ungene ble ropt opp en etter en for å gå frem for å hilse på rektor og klasseforstander. Lea var litt usikker på om hun turte å gå frem alene, men når turen ble hennes var det ikke et spørsmål en gang, hun bare gikk. Vi satt som stolte foreldre å så på og skulle fotografere skolejenta vår, men i det hun tok rektor i hånda gikk kamera tom for strøm... Hvor typisk er ikke det?? Kommer alltid til å klandre meg selv for at jeg ikke sjekket batteriet kvelden før... Da alle barna i hennes gruppe, gruppe 1B, var samlet gikk vi opp på klasserommet deres. Jeg løp i bilen etter mobilen så pass at jeg fikk noen bilder av henne.

Jeg var litt spent og nervøs for hvordan dette skulle gå... Er vell kanskje normalt når man skal slippe taket på de små håpefulle på dette viset. Men allerede i garderoben fikk jeg et tegn på at dette kommer til å gå helt fint. Hun fant et kjent fjes blandt klassekameratene, ei jente hun hadde blitt kjent med på SFO. De tok hverandre i hendene og gikk sammen opp trappa til klasserommet.

Hun fant fort pulten sin, helt bakerst i klasserommet. Da læreren begynte å stille spørsmål viste hun at hun iallefall ikke var redd for å snakke i klassen. Han lurte på om de visste hva han het. Flere barn, deriblandt Lea, rekte opp hånda. Men frøkena vår er ikke av de mest tålmodige og klarte ikke å vente. Hun brøt ut : "Rune, Rune, Rune!!!" noe som vekte latter hos alle foreldrene... Etter å ha sett at hun fant seg litt til rette og hadde fått litt praktisk informasjon, skulle vi forlate henne på skolen for første gang... Skolejenta vår!!! Det er helt ufattelig...

Da vi kom tilbake halvannen time senere var det er fornøyd jente som kunne fortelle at de hadde hatt friminutt og at de hadde lært en sang. Sangen fremførte de for oss foreldrene, før første skoledag var over.

Velkommen til skolen,

vi synger alle mann.

For nå skal vi lære oss

Alt vi ikke kan.

Vi skal lese og regne

Og skrive og tegne,

Men også få tid

til å tøyse littegrann.

Skolesekken allie

2011-08-19T08:00:00.001+02:00

Da var skolesekken fra -nille grundig testet og det er på høy tid å komme med vår bedømming.

Vi er ingen eksperter, hverken jeg er skolefrøkna, men vi har gjort oss opp noen synspunkter likevell, på det vi mener er viktig.

Skolejenta sa: "Den er så fin og den er roooosa! Og den har hjerter på seg!"

Det var det viktigste for henne, men hun var likevel med på testingen.

Noe av det viktigst for meg var at den satt godt på henne. Hun er ikke så stor for alderen, og jeg vil nødig at hun skulle ødelegge ryggen allerede nå ved å ha en sekk som hang og slang på ryggen hennes. Men skulderreimene var godt polstret og satt godt på skuldra hennes. De kunne reguleres sånn at sekken hang perfekt. Det var også reimer og klips for å kneppe på bryst og mage sånn at belastningen ble god.

Sekken var romslig. Vi pakket ned så mange bøker som den lille kroppen klarte å bære bare for å teste.

Vi kom til 8 bøker + en stor matboks, og enda var det litt plass til overs ;)

Det var greit med lommer på den til oppbevaring. I den ene (med glidelås) var det til og med et lite klips for å feste nøkler på. Det er nok kjempelurt når vi kommer så langt at Lea skal få egen husnøkkel. På utsiden var det nettinglommer, der for eksempel drikkeflaska passet perfekt.

Sekken hadde fått rikelig med reflekser på alle kanter, noe som jeg syns var veldig viktig. Vi bor nord i landet og på vinterstid er det lite dagslys. Midtvinters er det mørkt når hun drar på skolen og mørkt når hun tar turen hjem. Det er da godt å vite at hun synes i trafikken!

Det ble dårlig med regn på ferien for å teste regntrekket som følger med sekken. Det løste vi fint under hageslangen ;) Litt ekstremtesting kanskje, men sånn som værgudene har vist seg her i landet i det siste kan det jammen trenges.

Konklusjonen er at vi jevnt over er fornøyde! Sekken er jo tross alt rosa og fin, og den har de mest nødvendige tingene vi kan be om i en skolesekk. Om det er noe vi kan pirke på så er det at regntrekket er løst. Det har en borrelås for å feste til sekken, men med en vimsete førsteklassing i hus kan jeg se for meg at det ikke er nok. Trekket kunne med fordel ha vært festet til sekken med en snor/bånd, iallefall for vår del. Dessuten ble trekket en anelse fuktig på undersiden etter regntesten (men nå var det jo en gang en ekstremtest...)

En siste ting vi (jeg) savnet var et strikk/bånd inne i sekken for å sette drikkeflaske fast med i oppreist stilling. Det er kjedelig om flasken velter og ikke er tett når sekken er full av skolebøker...

Sekken har en 100% fornøyd-garanti, og fås kjøpt for kun 199 kr.

Så løp og kjøp!

Verdens beste SFO?

2011-08-17T11:06:00.002+02:00

Da var det gjort... Lea har tatt det første steget fra å være barnehagejente til å bli skolejente. Denne uka startet hun på SkoleFritidsOrdningen.

Det var ei glad jente som sto opp på mandagsmorgenen. Hun var urolig i kroppen, hoppet og danset og sang, helt tydelig spent på hva som ventet. Etter ei lita stund ble hun plutselig helt stille og kom tuslende forsiktig inn til meg på badet. "mamma, e gruæ me litt..." det er helt nytt for meg å se henne sånn. Hun er som regel den uredde ungen i nye situasjoner. Etter en god klem og en liten prat om at det var naturlig å grue seg litt til noe som var helt nytt, men at det helt sikkert kom til å gå helt fint, var vi klare til å dra. Sekken var pakket med matpakke, drikkeflaske og skifteklær.

Vi ble tatt godt i mot av ei hyggelig dame da vi kom dit. Lea som hadde vært der før viste stolt veien for mammaen sin. Hun sprang raskt avgårde for å leke på et av de mange rommene. Etter en liten time, der jeg hadde sett minimalt til henne, tok vi farvell og jeg dro hjem sånn at hun fikk være der en stund alene.
Det var ikke morsomt det...for mammaen...
Snakker om å ha mye unødig samvittighet! Men jeg følte meg som verdens verste mor som hadde forlatt gullet mitt på en helt ny plass der hun ikke kjente noen. For meg virket det så stort og uoversiktelig der sammenlignet med den lille barnehagen hun har gått i. Lea var så bitte liten i den store store skolegården.

Da var det godt å komme å hente henne et par timer senere å se at alt hadde gått bra. Det virket ikke som om hun hadde savnet meg et sekund. Hun fortalte ivrig i vei om alt hun hadde gjort. Det virket som hun hadd funnet seg godt til rette. Heldigvis!!!

På tur ut døra la jeg merke til et brev fra et annet foreldrepar som hang på ei tavle. Jeg stoppet for å lese. Den siste setningene har brent seg fast:

"dere er Verdens Beste SFO!!"

Det håper jeg virkelig at de er :)

skoleforberedelser

2011-08-14T12:17:00.000+02:00

Når panikken tar en er det bare en ting å gjøre...

Puste dypt inn, puste langsomt ut og prøve å sortere tankene.

Etter å ha våknet aaalt for tidlig på fredag med et tankekaos i hodet pga alt som allerede burde ha vært gjort, var det nettopp det jeg måtte gjøre. Jeg fikk skrevet meg en lang liste over ting som skulle gjøres allerede samme dag, for å berge helgen fra unødvendig stress.

Jeg aner virkelig ingenting om klesmerking. Nå får jeg igjen for alle årene der jeg har sluppet merking. Det er fordelen med en liten barnehage. Tantene har stort sett kontroll på hva som tilhører hvilket barn, og blir noe borte må man bare skylde seg selv ;) Så hva velger man? Tusj, stempel, klistermerker eller kanskje strykelapper?? Mulighetene er mange. Etter å ha googlet litt og lest hva andre føler er det beste alternativet ende jeg opp med å bestille en pakke med både klisterlapper og strykemerker fra Askeladden. Vi får teste ut dette i første omgang å se hvordan det fungerer for oss. I tillegg har vi en merkepenn som vi får supplere med der det trengs ;)

Deretter tok vi oss en tur til byen. Vi satte nesen mot -nille for å skaffe skoleutstyr. Bokpapir, boklapper, matboks og drikkeflaske var noe av det som sto på handlelista. I tillegg måtte hun ha nytt innhold til penalet sitt, siden det som var der da hun fikk det er spredd for alle vinder. Gleden var stor da hun fikk plukke seg ut fargeblyanter, linjal, viskelær og annet stasj som er morsomt for en 6 åring å ha. Jeg husker selv hvor stas dette var i den alderen. Vi samlet på og sammenlignet de ulike viskelærene vi hadde. Vi snek i penalene til klassevenninne for å se hva for noe fint de hadde. Vi byttet om vi hadde flere like. Gleden var stor ved å få et nytt fint viskelær. Jeg aner jo ikke om det er sånn enda ( begynner jo tross alt å bli en del år siden...) men virket som frøkena var fornøyd med de tingene hun fikk i alle fall ;)

-nille har i disse dager et skolestart-salg! Kunne jo ikke passet bedre for ei som ikke har kjøpt noe... Da vi var ferdighandlet gikk vi ut med en smekkfull handlepose med alt på handlelista og litt til, til den nette sum av 175 kr. Så er den noen andre som mangler noe til skolestart (eller som kanskje har begynt å tenke på kalendergaver til advent) kan det anbefales å ta turen dit ;)

I morgen er det SFO-start. Både mammaen og skolejenta er veldig spent! Men nå er vi i det minste en smule forberedete.

Hverdagen nærmer seg!

2011-08-12T17:11:00.000+02:00

Og jeg kjenner panikken begynner å bre seg!

Vi er hjemme igjen etter en herlig ferietur i Sverige hos onkel Christian. Det er godt å komme seg bort litt og vi har storkost oss på turen, men jeg kan ikke legge skjul på at det også var veldig godt å komme hjem igjen. Borte bra - hjemme best! Sånn er det bare ;)

Kjøreturen hjem tok 14 timer, og vi gjorde det unna på en dag!! Høres helt vilt ut, I know, men det gikk utrolig nok over all forventning. Jeg tror vi har verdens mest tålmodige unger i bilen. Må virkelig skryte de opp i skyene - for i løpet av disse timene var det minimalt med masing, klaging og skriking. En kasse med leker, sutt og klut, et bredt utvalg filmer, rikelig med kjeks og drikke og jevnlige stopper er noen stikkord for en vellykket kjøretur, iallefall for oss ;)

Vi er nå inne i den siste ferieuka, og jeg føler på at hverdagen begynner å nærme seg igjen. På mange måter skal det bli godt å komme "i gang" igjen med barnehage og hele pakka, men det som venter er en ny hverdag med skolegang for både meg og snuppa. Den trygge rammen som barnehagen er blir borte og det er egentlig ganske skummelt for en mamma. Jeg føler jeg mister litt kontrollen. Alt er nytt og dermed skummelt.

Jeg fikk det smelt i fleisen i det jeg kom inn døra her - hentelappe på posten på skolebøker til a mor sjøl og en haug med reklame på alt man trenger til skolestart... Og det har jo ikke jeg tenkt på. Ikke et dugg!! Så jeg kjenner jeg er litt småpanisk. Frøkena har ikke matbokser eller drikkeflasker - sånt har vi ikke trengt å tenke på i barnehagen. Jeg må plutselig begynne å merke klær, noe jeg knapt aner hvordan jeg gjør på best mulig måte?!? Bokbind og merkelapper, penal og blyanter... Og dette er bare til førsteklassingen... Så var det alt til mamsen!

Det er SFO start på mandag og jeg har enda ikke laget en liste over hvordan den halve plassen hennes skal benyttes. SFO må vite for å ha kontroll, pappaen må ha en liste for å ha kontroll (eller var det jeg som trengte den kontrollen??) og besteforeldre må vite når de må hjelpe til med henting. I tillegg må barnehagedagene William har til rådighet fordeles, og besteforeldre må få beskjed om når de må stille som barnevakt.

Jeg kommer jo ikke til å være her... Jeg kommer ikke til å ha kontrollen... Nevnte jeg at det er skummelt å skulle gi slipp på den? Jeg priser meg iallefall lykkelig for at vi har gode besteforeldre i nærheten som mer en gjerne stiller opp, sånn at vi får til dette!

Jeg har myyyye å henge fingrene i de neste dagene, så om noen har noen lure tips - kom med dem!!!

Jeg har ikke tenkt på noe frem til nå, og tiden begynner å renne ut for meg!

Jeg gleder meg til vi er i gang og har skapt en rutine rundt denne nye hverdagen...

Lek och bus

2011-08-05T22:27:00.003+02:00

Etter gårdagen med påtvunget shopping var det vell bare rett og rimelig at dagens utflukter ble på barnas premisser.

Da Lea hørte at vi skulle kjøre til onkel Christian i Ørebro var hennes første reaksjon "da må vi dra opp i sopptårnet å kjøpe is!!!" Sopptårnet (på svensk svampen) da byens vanntårn. På toppen ligger en kafé og er et utkikspunkt dar vi kan se ut over hele byen. Det har blitt en tradisjon å ta turen opp dit når vi kommer hit, og Lea vet at det venter is der oppe.
Så da måtte vi så klart opp dit i dag for å spise is ;)

Etterpå dro vi til Stora Holmen. En holme midt i byen, omkranset av Svartån, som er tilegnet barna. Det er laget til en stor lekeplass med masse gøy for barna. Klatrestativ, husker, sandkasser, lekehus osv osv. Det er en minibondegård der med kaniner, marsvin, kuer, sauer og griser som barna kan gå inn til og hilse på. Det finnes også tråbiler og et minitog! Begge delene ble prøvd ut. I dag var det jeg som fikk æren av å ta turen i det bittelille toget sammen med ungene mens de andre drakk kaffe :)

Et eldorado for ungene rett og slett! Vi brukte flere timer der, og hadde det ikke vært for at betalingen på parkeringen vår gikk ut kunne vi vært der mye mye lengre!

Ønsker alle en suuuper helg! Kos dere! Det gjør vi!

Jeg har helt forelsket meg i det nye kameraet på min iPhone som tar bilder i gammeldags stil. Derfor de litt annerledes bildene.

Shopping og champagne

2011-08-04T17:24:00.002+02:00

Vi har hatt en ny vakker dag i vårt helt egne ferieparadis! Det slår nesten aldri feil, når vi kommer til Ørebro titter sola frem og gir varmegrader opp mot 30 tallet! Noe som gir herlige dager for både store og små med masse bading, is og godt humør!

Vaffelfrokost alla onkel Christian

Når vi blir lei av varmen tar vi turen til en av kjøpesentrene i nærheten. For drar man på storbyferie så er shopping et must ;) På årets handleliste sto bl.a skoleklær til Lea...!!! Jeg må puste litt når jeg skriver dette, for det er vanskelig å forstå at vi faktisk har kommet hit allerede. Bitte lille jenta mi... Det verste av alt er at det ikke lengre går å bare kjøre i vei å kjøpe klær for henne. Hun er på god tur til å utvikle sin egen stil og den stemmer ikke helt overens med mamman's bilde av hva søte små jenter har på seg. Dessuten er frøkena ikke så fryktelig begeistret for å gå i klesbutikker...enda... Så i dag har vi hatt en shoppingrunde, med en hel del mas og kjas. Men vi ble da sånn høvelig enige til slutt, og jeg tror at både mamsen og skolejenta ble fornøyde :)

Jeg fikk dessuten litt tid for meg selv mot slutten av shoppingturen. Snille onkel Christian tok med seg alle barna sånn at jeg i ro og fred kunne gå løs på "mine" butikker uten hylende og klagende barn rundt meg! Resultatet ble at jeg fikk brukt alt for mye penger...

Shopping og champagne... Vell nesten i allefall. I kveld nytes et glass rosevin på terrassen! Helt nydelig i varmen :)

Lykken er...

2011-08-03T22:11:00.003+02:00

For de søte små:
- feriepenger fra mormor og morfar
- å få rase fritt rundt på en svæææær lekebutikk
- å få plukke ut de fineste tingene å kjøpe uten innblanding fra foreldre

Ikke så overraskende kom vi ut av butikken med disse to tingene:

Gjett hvem som valgte hva ;)

For mamma'n:
- litt tid borte fra heimen
- late dager
- varmt vær
- glade unger
- sene kvelder i selskap med min kjære, storebroren min og familien hans.

Ryggsekken allie

2011-08-02T22:13:00.001+02:00

For en tid tilbake etterlyste Nille testere av deres nye skolesekk til 1. - 3. Klassinger. Kriteriet var at man hadde skolebarn i rette alderen og at mammaene (eller pappaene) hadde blogg. I og med at vi oppfylte begge sendte jeg inn en mail og meldte oss som interessenter. Vi var riktig så heldige og var en av 40 som ble trukket ut som ville få en fin skolesekk i posten til odel og eie!

Lea visste ingenting om dette, og var kjempespent da hun skulle få åpne pakken!!

YouTube Video

Vi er nå reist på ferie og har tatt sekken med oss for testing. Her får den oppleve å være med på både badeturer og picnik'er. Lea pakker fornøyd den rosa sekken sin selv ;)

Kommer tilbake til vår bedømning etter ferien :)

Sammen mot terroren

2011-07-26T23:06:00.001+02:00

Fredag kom nyheten om at en bombe hadde gått av i Oslo. Vi ble sittende helt lamslåtte. Målløse. Ville ikke tro det! Skjønner ikke helt at det er sant. Bildene ruller over skjermen og minner mer om scener fra et krigsherjet land, også er det faktisk her... Og når man tror at man har sett det verste så kommer nyheten om tragedien på Utøya. En skytedesperado (som jeg nekter å nevne navnet på) har gått løs mot uskyldige ungdommer på sommercamp på ei lita øy. Hvordan er det mulig? I lille Norge!
Det er sjokk og vantro som råder. Vi er rett og slett lamslåtte.
Tankene mine går til alle pårørende og berørte av tragedien.

I flere dager sitter vi klistret til tv-skjermen. Får med oss så mye nyheter som mulig - venter på siste nytt. Man føler seg så hjelpesløse og ønsker så utrolig hardt at det var noe man kunne gjøre.

Så dukket faktisk muligheten opp sent søndags kveld.
Flere venner på facebook begynner å etterspørre fakkeltog i byen. Det skal arrangeres i en rekke byer mandag, men hva med Mosjøen?? Jeg og en venninne syns det var for ille at ikke Mosjøen skulle markere vårt standpunkt mot terroren som hadde blitt utført. Vi hadde ungdommer fra byen som opplevde angrepet Tre kom hjem, ei er fremdeles savnet.

Vi sendte melding til varaordføreren i kommunen med forespørsel om det var tenkt på en markering fra deres side. Da hun avkreftet det bestemte vi oss, dette skulle vi få til! Nærmere midnatt dannet vi en gruppe på facebook og inviterte alle våre venner, med oppfordring at de igjen måtte invitere alle sine. Vi tenkte at det nok var litt i seneste laget for å få til noe spesielt, men klarte vi å samle 50 - 100 stykk til et fakkeltog skulle vi være fornøyde. Responsen lot ikke vente på seg, og den var over all forventning. I løpet av en time var over 1000 mennesker invitert inn til gruppa og før jeg la meg den natten var det allerede 170 påmeldte. Alle var svært positive.

Da jeg klikket meg inn på fb dagen etterpå var gruppen steget til over 300 påmeldte, og det økte for hvert minutt. Antall inviterte var over 5000, og det er ganske stort med tanke på at vi er en by på 13000 innbyggere.
Vi fikk kontaktet politiet for å klarere både tog og rute. Avisa ble ringt for å få laget en sak til nettavisa deres. Vi ønsket å nå ut til så mange som mulig! Alle var så positive, alle ville gjøre sitt for å få dette til. Varaordføreren takket ja til å holde en appell, to lokale artister stilte opp for å synge og spille etter toget, vi fikk låne lydanlegg helt gratis, lydtekniker stilte opp og europris gav bort over 600 fakler til toget.

Da klokka var 17 mandag ettermiddag, en time før toget skulle gå, var gruppa steget til over 800 påmeldte. Vi fikk også vite at NRK Nordland hadde annonsert det på sine nyhetssendinger. Vi var strålende fornøyde!! Det skulle bli et skikkelig fakkeltog i Mosjøen også.
Men den mengden folk som møtte opp når alt kom til alt, hadde jeg aldri kunnet drømme om. Det var et folkehav! De 600 faklene ble aaalt for lite. Heldigvis hadde noen med seg egne fakler, men andre bar roser.

Jeg har fått vite i ettertid at toget var lengre enn noe 17. mai tog her i byen. Det hadde vært ca 10 minutter langt. Et stille tog av mennesker som gikk sammen i sorg og kjærlighet, som ville vise sin støtte til ofrene og pårørende etter terrorhandlingene. Vi viste at vi ikke ville la oss knekke; at det ikke er hatet, men kjærligheten, solidariteten og medmenneskeligheten som skal drive oss videre.

Bildet er lånt fra www.helgeland-arbeiderblad.no

Når alt kom til alt var det ca 3000 mennesker som stilte opp til fakkel- og rosetoget.
Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at så mange så mange ville møte opp da vi begynte å trille på ballen sent søndags kveld. Mange kom bort til oss og takket oss for at vi hadde tatt initiativ til dette. Jeg må helt ærlig si at det vi gjorde var så utrolig lite, men engasjementet til alle i denne lille byen gjorde det til noe stort. Det var helt overveldende! Jeg har rett og slett ikke ord...

Bildet er lånt fra www.helgeland-arbeiderblad.no

Som så mange andre vil jeg vil sitere AUF-jenta Stine Renate Håheims kommentar til CNN:
Om en mann kan vise så mye hat - tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen!

Det følte jeg virkelig at vi fikk gjort mandag kveld!

En tung uke

2011-07-25T15:10:00.002+02:00

Dette innlegget skulle egentlig publiseres på fredag, men pga hendelsene i Oslo og Utøya har det blitt utsatt og redigert flere ganger. Det har ikke føltes riktig å blogge om noe dagligdags av respekt for alle som er berørte. Det er vanskelig til og med i dag, men jeg tenker at man må rette ryggen, trekke pusten og være sterke. Man kan ikke la grusomheten og hatet få ta et grep om oss. Man må heve hodet og og vise at man ikke lar seg knekke! Så jeg hopper i det...

Det har blitt mandag og ny uke. Den forrige uken ble en trist uke for oss. Det skjedde forandringer i livene våre.

Jeg har tidligere skrevet om det flotte nabolaget vi har her. Vi har gode naboer som vi kommer godt overens med. Onsdag måtte vi desverre ta farvel med en av familiene vi har hatt mest kontakt med. Det var rett og slett veldig trist. Lea og guttene hadde fått veldig god kontakt, de gikk så utrolig godt overens. De var bestevenner, både store og små lekte sammen, så det var ikke morsomt at de måtte flytte. Hun har brukt utallige timer i hjemmet deres. De tok bestandig godt imot henne og var veldig gjestfrie! For dette må jeg bare få sende over en stor takk!! Takk for årene med godt naboskap - vit at dere blir savnet. Det kommer til å bli fryktelig stille i hagen vår i tiden fremover. Men vi ønsker dere alt godt i Elverum! Vi sees igjen - så velger heller å si på gjensyn fremfor adjø!!

Bestevenner

Vi har gått til ferie, så fredag hadde Lea sin aller siste dag i barnehagen. Det var ikke fritt for at tårene presset på da vi etter endt barnehagedag kom og hentet henne. Å gå inn å pakke ned alle tingene hennes og vite at hun aldri skal tilbake dit, ikke som barnehagebarn i allefall. Å se henne ta farvell med barnehagetanten som har tatt så godt vare på henne disse årene, gi henne en god klem - det gav meg en stor klump i halsen. Etter ferien starter en ny hverdag med SFO og skole. Tenk at lille snuppa mi har blitt så stor... Tenk at tiden har gått så fort...

Nå er det ferie her i heimen. Vi skal kose oss så godt det går, men jeg tror disse første dagene går med til å prøve å fordøye og venne seg med forandringene som skjer rundt oss!

En liten Mr. feberhet

2011-07-20T00:07:00.001+02:00

De siste nettene har bydd på lite søvn for lillebror og mamsen her i huset.

Søndag kveld steg tempen han og stoppet ikke før den nærmet seg 40 grader.

Og sånn har den holdt seg døgnet rundt siden. Heldigvis virker paracet godt på han og gir han noen timers hvile, før det er på'an igjen. Han hoser så det skraller i brystet på han, han er tett og snørra renner. Dermed er ikke soving det beste han gjør, han våkner hyppig og klager over "aua" i halsen. Jeg prøver å trøste etter beste evne, men det er dessverre ikke nok. Han er slapp og har en dårlig matlyst som ikke gjør saken bedre.

Så i morges ringte jeg legen og vi fikk komme inn noen timer senere. En tapper liten gutt dro ikke en mine da han ble stukket i fingeren og smilte et lurt smil da han bet over pinnen til halsprøven slik at den ble vanskelig å ta. Prøvene viste en streptokokk-infeksjon i halsen, og vi dro derfra med resept på penicillin.

Enkelt tenkte jeg! Men så feil kan man ta. Da første dose medisin skulle tas protesterte sjuklingen vilt! Det smakte ikke godt og han vrei seg unna og spyttet og skrek. Til slutt fikk vi lurt i han halve dosen, med det resultatet at både medisin og ellers alt annet han hadde innabords kom rett i retur.

Vi har vært gjennom nøyaktig den samme "prosedyren" med nøyaktig samme medisin med storesøster da hun var mindre, så jeg tenkte meg ikke om en eneste gang før jeg slo nr til legevakten. Orker rett og slett ikke å bedrive denne torturen når jeg vet at det finnes andre medisiner med god smak som glir rett ned.

Jeg ble heldigvis møtt med forståelse både hos sykepleieren i legevaktstelefonen og hos legen. De var veldig klare på at man ikke skulle tvinge når barna reagerte på denne måten. Det var virkelig godt å høre at de var enige med meg ;) Snille doktor-legen skrev til og med i journalen hans at han ikke skulle ha flytende apocillin igjen. Så i morgen tidlig skal vi hente ut en penicillin jeg har god erfaring med fra tidligere i forhold til barna.

Søskenkjærlighet!
Er det noen lillebror er god med så er det storesøsteren.

Selv om det er virkelig ikke er gøy for mammahjertet å se på at minstehjertet er syk og har det vondt, så må jeg si at jeg nyter all kosen. 2 åringen er til vanlig en turbo, han har aldri tid til å krype opp i fanget og sitte stille mer en 5 sekunder. Men de siste dagene har han mer eller mindre bodd i fanget, jeg har fått strøket og klemt på han så mye jeg vil og han har til og med sovet i armene mine. Et aldri så lite flashback fra babytiden, jeg savner det (bittelitt) og nyter det så lenge det varer. For aller helst ser jeg at han blir frisk og rask og får det bra igjen, selv om det innebærer lite kosetid for mammaen.

Lillegull er i kveld lagt med nesespray og paracet innabords, så får jeg bare håpe på at vi får en noe bedre natt en de to foregående. I morgen er han nok på bedringens vei etter å ha startet på medisin.

Byfest

2011-07-17T00:28:00.001+02:00

Lørdag- utdrikningslag for en god venninne og byfest i Mosjøen!

Tror nok at halve den voksne befolkningen av Mosjøen har funnet veien til sjøgata i kveld for å kose seg i sommernatten.
Brura ser iallefall ikke ut til å klage ;)
Håper dere også har en super kveld og en super helg ;)

Posted using BlogPress from my iPhone

Den første hårklippen

2011-07-14T23:22:00.000+02:00

William har vært hos frisøren og fått klipt håret sitt for aller første gang!

Det var vell egentlig på tide... Men det er noe spesielt med det første håret, det er litt vemodig å skal klippe det vekk. Dessuten var han jo så utrolig sjarmerende med krøllene i nakken! Det var rett og slett vanskelig å ta skrittet å ringe å bestille time.

2 år tok det!

Men før bryllupet var det ingen vei tilbake - det måtte jo gjøres.

Før...

... og etter

Krøllene er borte...

Det er rart hvor mye større barna ser ut når de bare får en skikkelig frisyre.

Jeg syns han ble veldig annerledes, en stor liten gutt.

Så var spørsmålet om man skal la håret hans vokse ut i krøller igjen ( om de overhodet kommer tilbake...), eller om man skal la han ha en tøff kort guttefrisyre?

En liten hårlokk med krøller er i allefall godt bevart i en liten boks her hjemme som et minne fra den første klippen.

Når jeg blir stor...

2011-07-13T22:43:00.000+02:00

...skal jeg bli jordmor!

Dette var vell og merke etter at jeg hadde skjønt at jeg ikke kunne bli prinsesse eller superstjerne.

Men etter den tid var dette alltid svaret mitt når jeg som lita jente ble spurt om hva jeg ville jobbe med når jeg ble voksen.

Ut i fra dette målet valgte jeg å gå helse- og sosialfag på videregående etterfulgt av et år med allmenn påbygging for å få studiekompetanse. Valget av sykepleierutdanningen var heller ikke tilfeldig - det var et skritt på veien!

Men så skjedde det ting i livet mitt som gjorde at jordmordrømmen ble satt til side. Jeg og kjæresten ble foreldre til den nydeligste lille tulla. Familielivet ble det viktigste i livet mitt, og flere studier sto langt ned på prioriteringslista. Etterhvert ble det eget hus på oss. Det var rett og slett utenkelig å reise bort fra dem for å gå skole. Jeg ville heller ikke selge hjemmet vårt for å flytte bort.

Men så kom lillebror til verden. Etter å ha gått hjemme under svangerskap og permisjonstid kjente jeg på at jeg lengtet etter å ha en jobb som jeg virkelig brenner for. Jeg skjønte at jeg måtte ta et valg på hva fremtiden min skulle bestå av og bestemte meg i fjor vår derfor for å søke videreutdanning. Valget falt på helsesøster. Et yrke jeg så absolutt kunne tenkt meg til, en meningsfull jobb med de minste menneskene. Dessuten var dette studiet deltid, noe som gjorde det mye lettere å kombinere med familielivet. Dessverre kom jeg ikke inn. Det gjorde derimot en god venninne av meg. På fulltid jordmorstudie! Det gav meg et spark bak! Når hun klarte å kombinere det med hus, hjem og familie, så burde jeg også klare det.

Som tenkt så gjort. I vår la jeg inn en søknad på både helsesøster- og jordmorstudiet.

Men før fristen for innsending av vitnemål og attester hadde jeg allerede ombestemt meg. Det var ikke rette tidspunktet hverken for et fulltidsstudium eller for et treårig masterstudie på deltid som helsesøster er. Jeg droppet derfor å sende inn papirene mine for å slippe å bli tatt med i opptakene i det hele tatt.

Sjokket var derfor stor da det et par dager før bryllupet tikket inn en mail fra Universitetet i Tromsø på innboksen min. Jeg sto som nr 1 på ventelisten til jordmorstudiet. Total forvirring!

Et par dager etter bryllupet kom bekreftelsen på at jeg hadde kommet inn.

Det viste seg at de hadde tatt vare på papirene jeg sendte inn i fjor, og brukt disse som grunnlag.
Etter å ha snakket med mannen var ikke valget veldig vanskelig å ta - jeg kan rett og slett ikke la denne sjansen gå fra meg! Det er kanskje denne ene gangen jeg virkelig får anledning å følge drømmen min og få det yrket jeg alltid har ønsket meg!

Så til høsten venter studentliv og hybelliv på meg.
Jeg gleder meg, og gruer meg!
Dette blir kjempespennende! En kjempeopplevelse!

En måneds bryllupsdag!

2011-07-12T13:55:00.000+02:00

Ja tenk det! I går var det faktisk en måned siden jeg giftet meg med mannen i mitt liv!!

Det har vært stilt her på bloggen siden, og før bryllupet var det ingen enorm aktivitet.

Alle forberedelsene, og ikke minst gjennomføringen krevde sitt, og det fikk jeg virkelig kjenne på når alt var over. Jeg var helt slått ut, hadde ikke energi til noe annet enn det jeg måtte for å få hverdagen til å gå rundt med familie, hjem og jobb. Jeg benyttet hver eneste anledning jeg fikk til og sove og sove og sove. Tror det tok bortimot 14 dager før jeg følte at jeg begynte å komme ovenpå igjen.

Selv om bryllupet vårt var fantastisk, følte jeg meg så utrolig ferdig med hele greia. Faktisk så ferdig at jeg først i går kveld satte meg ned for å titte på bildene som ble tatt. Kjenner fremdeles ikke noe form for vemod. Alt føles bare godt. Vi hadde en perfekt dag - drømmedagen! Jeg er glad for at jeg har fått oppleve den, men er også glad den er over ;)

Okei - jeg har lovet bilder!

Er dere klare for et aldri så lite bilderas??

Noen bilder fra frisøren - en spent brud står ferdigpyntet og venter på bryllupsbilen.

Fremme ved kirka - spent, rørt og veldig nervøs!

Den kjekke kjæresten min - snaaart mann!

Vi venter! Pappa, meg, søstersen og brudebarna i gangen. Min kjære og forloveren hans (min bror) fremme ved alteret.

Så var tiden inne - dørene gikk opp og sermonien startet. Begge svarte ja!

De skjønneste og mest sjarmerende brudebarna i hele verden. Ikke like enkelt å sitte stille for fotografen.

Oss og forloverne våre! Tusen takk for at dere var der for oss! Dere er de beste!

- men størst av alt er kjærligheten...

Bordpynten vår besto av masse lys, blomster og perler tredd på streng og formet som hjerter. Rosa og krem.

Prinsessa! Overrasket med å stille seg opp å synge for oss. Uredd som få.

Og når prinsessa synger blir foreldrene utrolig rørte...

Og helt til slutt - den første dansen vår som ektepar og den tradisjonelle kakekuttingen.

Håper du satte pris på den lille sniktitten inn i vår store dag!

Alle bildene er tatt av flinke Karina Aanes. Bloggen hennes finner du her .

Med dette håper jeg at bryllupsferien fra bloggen min er over.

See you soon!

Bryllupsdagen vår!

2011-06-16T22:09:00.000+02:00

Endelig tilbake!

For første gang som fru!

En nygift, nyforelsket, sliten, men Ååå så lykkelig FRU!

Tenkte jeg skulle fortelle litt om dagen vår, men når man har opplevd noe så stort er det veeeeldig vanskelig å begrense seg. Dere er herved advart - dette blir langt!
Håper dere henger med til slutten ;)

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne!

Bryllupsdagen vår var rett og slett bare helt PERFEKT! Akkurat som jeg hadde drømt om, og kanskje enda litt bedre. Det finnes ikke en eneste ting jeg skulle ønske var gjort annerledes, rett og slett.

Dagen startet kl 8. Solen skinte allerede da, og det forsatte den med HELE dagen. Det tok sin tid før jeg sovnet kvelden (natten) i forveien, men etter en laaang dusj var jeg våken nok til å dra til frisøren. Jeg var så spent så spent og det kjentes på kroppen. Hos frisøren ble vi som nevnt i forrige innlegg godt oppvartet alle sammen - champagne, frukt og kjeks, frisert, sminket og påkledd. Blomsterdekoratørene kom etterhvert med brudebuketten. Drømmebuketten - akkurat som jeg hadde forestilt meg den! Rosa peoner, kremfargede og rosa roser, lisianthum og noe grønt her og der - sommerslig og frisk. Jeg kjente at tårene presset på allerede da. Folk stakk hodet, skrøt og ønsket lykke til.

Kl 12.30 sto vi alle sammen klare og ventet på bryllupsbilen, ei gammel kremfarget folkevogn. På det lille kvarteret vi ventet rakk det å bygge seg opp et aldri så lite publikum utfor salongen, alle var spente på å se meg og jentene mine. Kl 13 sto jeg klar i kirkegangen med pappa ved min side og barna forran meg, William, Lea og tantejenta Elli. Sto bare å ventet på at kirkeklokkene skulle bli ferdig å slå og at orgelet skulle begynne å spille. Musikken starter "Here comes the bride"!! Dørene går opp og barna tusler inn i kirka. De stopper litt opp når de ser alle menneskene så jeg må motivere de minste til å gå fremover. De fortsetter oppover litt sånn hulter-ti-bulter, men med masser av barnslig sjarm. Så kikker jeg opp og får øye på min kjekke kjekke mann som står der fremme ved alteret og gliser med blanke øyne. Tårene fyker opp i øynene mine og jeg kjenner at underleppa begynner å dirre. Jeg svelger og svelger - for jeg vet at om jeg først begynner å gråte er det ikke mulig å stoppe krana. Jeg ser på alle andre som har møtt opp. Tenk bare for oss! Det varmet virkelig! Øverst står forloveren min og gråter, til og med storebroren min (min kjæres forlover) er blank i øynene, og jeg svelger for harde livet og skjelven tar meg. Jeg setter meg og forsøker meg på å holde salmearket, men det rister sånn at jeg må legge det ned på fanget for å holde det i ro.

Resten av vielsen går så fort! Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av det presten fortalte - jeg hadde kun øyne for mannen min. Vi synger et par salmer og vi får endelig reise oss og svare ja!!

"Jeg, Elin, tar deg Kent Inge til min ektefelle.

Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager,

til døden skiller oss"

Vi fomlet begge litt med ringene. Det var så varmt og vi var nok begge en smule klamme i hendene, men til slutt satt de der de skulle. Så endelig fikk jeg kysse mannen min - for første gang som gifte! Etter det første, snek jeg til meg enda et ;)

Etter dette satt jeg bare å smilte. Tittet bort på mannen min - smilte!

Gikk nedover kirkegulvet - smilte!!

Sto på kirketrappa og tok i mot gratulasjoner - smilte!!

Kysset til ære for fotografene - smiiiilte!!

Bryllupsbilen hadde blitt dekorert med blikkbokser og nygift-skilt.

Tror alle fikk med seg hvor ferden vår gikk.

Så var det bryllupsfotografering. Spreke fotografen vår dro med rundt omkring og knipset bilder av oss, brudebarn og forlovere. Inn i et smug, ned til elvekanten, opp på en rusten sykkel. Ikke helt som alle andre ;) og selvfølgelig manglet det ikke på champange. Det var det siste vi fikk servert under fotograferinga og det første vi fikk da vi ankom festlokalet. Vi fikk litt tid til å hilse på og snakke med middagsgjestene våre før vi satte oss til bords. Vi fikk servert den nydeligste maten og god drikke før talene startet. Først pappa. Så kom turen til min kjære... Han var knapt begynt å snakke før tårene kom - hos han!! Jeg tok hånda hans og klemte den hardt under hele talen hans. Alle de vakre ordene hans, til mamma og pappa, til hans foreldre og ikke minst meg. Jeg var så rørt så rørt! Han er et nydelig menneske! Jeg elsker han så!

Da forloveren min skulle holde sin tale brast det for meg. Bestevenninnen min gjennom snart 14 år. Hun satte ord på ting som jeg har tatt som en selvfølge, alt vi hadde opplevd sammen. Tårene rant i strie strømmer, jeg hulket! En vakker og emosjonell tale! Heldigvis hadde min kjæres forlover skrevet en litt mer humoristisk tale, så det fikk lokket smil og latter frem igjen. Men også han sa så utrolig mye fint og varmt om oss begge. Så var det min tur. Jeg hadde lenge vurdert om jeg skulle holde tale. Jeg visste rett og slett ikke om jeg klarte å gjennomføre. Men jeg hadde heldigvis med meg talen min, for etterhvert var det ikke noe alternativ. Det var det eneste som føltes rett. Jeg MÅTTE fortelle dette vakre mennesket hvor mye han betyr for meg. Min beste venn, kjæresten min, pappaen til de to barna våre og nå mannen min! Han gråt - jeg gråt! Jeg fikk en god klem og et langt kyss etterpå, før det plinget i alle glass. Vi måtte opp på stolene våre og kysse enda litt mer.

Etter middagen ventet den største overraskelsen.

Jeg og mannen min ble plassert på hver vår stol ved kaffebordet vårt, helt alene i rommet. Toastmasteren kommer inn, fotografen kommer inn og Lea kommer inn. Hun får en mikrofon og begynner å synge til oss. Lille tøffe 6 åringen vår, helt alene! Så utrolig vakkert! Og dermed renner øynene våre over igjen. Mens Lea synger går dørene til salen opp og alle bryllupsgjestene våre kommer inn, en etter en, og plasserer et brennende telys fremfor på bordet. Etterhvert former disse et stort brennende hjerte... Så nydelig, så vakkert, så rørende!

Så ventet det MASSER av kake! Jeg og Kent startet kaffeselskapet med åpningen av bryllupskaka, som seg hør og bør. Fremdeles stappemett etter middagen var det vanskelig å presse ned kake. Men vi fikk "matet" hverandre med en bitteliten bit hver før vi overlot kakespisingen til alle gjestene. Da var det mye bedre å slappe av med en kopp kaffe og en liten baileys og slå av en prat med gjestene.
Da alle var vell forsynte var det tid for en strekk på beina og litt morro. Jeg og Kent ble "offer" for noen leker og quizer som toastmasteren vår hadde satt sammen, til stor latter fra de andre i rommet. Men når utfallet ble at vi atter en gang ble erklært for rette ektefolk kan vi ikke annet enn å takke og bukke. Lekene ble avløyst med brude"valsen". Det vil si at vi hadde bestemt oss for å gå for en vanlig ballade, da vi ikke er de støeste på vals. Joshua Radin med "you've got what I need". Vi sang til hverandre der vi snurret rundt på dansegulvet. Etterhvert fikk vi selskap av flere dansende par, før vi avsluttet dansen med enda et kyss...

Resten av kvelden og natta skal jeg ikke gå i detalj på. Kan røpe så mye som at det ble sent, veeeldig sent ;) Men har inntrykk av at absolutt alle koste seg. Det var varmt ute, folk var i strålende godt humør og alle kom godt overens. Noen svingte seg på dansegulvet, noen dristet seg til en liten sang sammen bandet, bartenderene hadde fullt trykk i den frie baren til langt på natt - ja alle sammen var rett og slett fornøyde!

Bryllupsdagen ble fylt med følelser, latter, tårer og ikke minst glede. Over alt hvor jeg snudde meg ble jeg møtt av smil fra kjente og ukjente! Alle skrøt! Så utrolig herlig!

Nei den var rett og slett bare nyyydelig!

Og nå er jeg en lykkelig fru...

Hele dagen har omhyggelig blitt dokumentert gjennom kameralinsen til bryllupsfotografen vår; flinkeste Karina Aanes Huske. Hun har lagt ut noen smakebiter fra vår store dag på Fotobloggen sin i to innlegg, om noen er interessert i å se flere bilder. Når jeg ser disse kan jeg ikke si annet enn at jeg gleeeder meg til å se resten av bildene! Jeg lover å dele flere bilder med dere når jeg bare får de selv :)

11.06.11

2011-06-11T09:40:00.001+02:00

Da var dagen her! Dagen jeg har ventet på og forberedt i 14 måneder.
11. Juni, pinseaften og BRYLLUPSDAGEN min!

Alt er klart! Ikke noe mer jeg kan gjøre. Og jammen skinner sola fra en skyfri himmel!

Vi har ankommet frisøren alle mann. Meg, svigerinna, søsteren min og min kjære forlover. De tre frisørene er satt i full sving med pynting. Vi blir så fine og blir godt oppvartet.

Nervene er under kontroll! Jeg gleeder meg til resten av dagen! Jeg gleder meg til resten av livet - som fru...

Akkurat som bestilt!

2011-06-06T19:54:00.001+02:00

Da var siste vakt på jobb unnagjort før bryllupet. De neste dagene blir fullt og helt viet til siste innspurt i forberedelsene. Eller ikke helt, jeg skal unne meg en god time med aromaterapi i morgen formiddag - bare fordi jeg fortjener det ;)

I natt ble det minimalt med søvn. Jeg kan ikke forstå hvorfor man skal ligge å tenke så mye på natterstid?? Mye mer fornuftig å sove spør du meg, men dessverre klarer jeg ikke å bare koble av. Jeg føler jeg begynner å få kontroll på det hele og slapper mye mer av nå enn jeg har gjort på lenge, men av og til kommer "panikken" over meg. Men sett fra den positive siden fikk jeg i løpet av natten planlagt masser av ting som skal/må gjøres denne uken ;) mye pga dette kjenner jeg litt massasje skal gjøre veeeeldig godt!

Men så til det jeg egentlig skulle skryte om! Etter en hel måned med høljeregn og surt og kaldt vær, rennende neser og forkjølelser, er det en fryd å se på langtidsvarslet! Jeg kan ikke annet enn å juble!!
Sommerværet kommer akkurat som bestilt! Vi kommer til å få en solfylt og varm bryllupsdag, og jeg gleder meg til å kunne tilbringe sommer/bryllupsnatta ute sammen med familie og venner!

God helg!!

2011-05-28T18:42:00.001+02:00

Her er det det totale kaoset som råder. I allefall i hodet mitt... Det er 14 dager igjen til bryllup, og JA jeg er stressa! Denne uka har jeg bl.a fått unna første prøvetime hos frisøren, samtale med kokken som skal lage maten vår, prøvd kjolen for aller siste gang før den store dagen, kokt kjøttboller til nattmaten, laget pynt til bordene samt handlet inn en del småtteri som trengs. Søstersen er også begynt å utforme "festprogrammet" eller hva jeg nå skal kalle det. Jeg er så glad for all hjelp jeg får!

Jeg får meg ikke til å prioritere bloggen om dagen, selv om jeg har veeeldig lyst! Har så mye jeg skulle ha blogget om! Forberedelsene tar all min tid.

I helga har jeg attpåtil arbeidshelg. Tro meg, det har jeg iallefall ikke tid til ;) skulle ha vært hjemme og gjort noe. Tatt fatt på den nyeste listen over ting som må gjøres. Også denne lang som et vondt år. Men arbeid kommer man ikke utenom - bryllup eller ei.

Nå gleder jeg meg til vi har kommet så langt at jeg ikke kan gjøre noe mer, at det rett og slett bare får briste eller bære. Jeg gleder meg til dagen kommer da jeg får til å slappe av igjen; ligge på sofaen å lese en god bok eller bare sette meg ned å strikke litt uten å føle at jeg burde ha gjort noe annet.

Jeg håper dere andre har en riktig så god helg! At deres helg er en smule mer rolig enn min.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Den O'store lista mi...

2011-05-21T16:21:00.001+02:00

Det er 3 UKER igjen til bryllupet mitt!!

Om 3 uker er jeg en gift kvinne!

Tanken på det får meg til får meg til å ville rope høyt, og jeg kjenner at det blir litt vanskeligere å puste!

Jeg kjenner sånn smått at panikken begynner å ta meg. Jeg er noe smånervøs, jeg biter negler og i hodet er det kaos. Jeg har ikke fått kalde føtter altså, å gifte meg med mannen jeg elsker er sterkt ønsket. Men datoen begynner å komme skremmende nært. jeg skulle så gjerne ha hatt et par ekstra uker på meg for å være sikker på at alt er klart til den store dagen. Tankegangen går på høygir 24/7. De store tingene er i boks. Men så var det alt småtteriet. Alt som skal kjøpes og ordnes og planlegges! Alt som skal finnes tid til. Prøvetime, barneklipp, fotpleie og massasje. Alle menneskene som må snakkes med - avtaler som må bekreftes. Alt som skal koordineres!

bilde funnet på Google

*Puh* Jeg blir litt svett!

Jeg fant tidlig ut at jeg måtte lage meg en liste for å klare å holde styr på alt. Den begynte som en rimelig grei liste, men den har vokst og vokst og vokst... Jeg tipper den blir enda noe lengre før bryllupsdagen er her.

Jeg har fått en del spørsmål om å dele listen min, kanskje hjelpe noen andre kommende bruder der ute!

Såklart jeg kan!! Stålsett dere - her er den!

Bruden:
Brudekjolen: Kjøpt på topbridaldress.com. Er for øyeblikket hos sydamen for noen små justeringer.
Underskjørt. Bestilt fra Ebay.
Slør. Bestilt på Ebay.
Hårpynt Bestilt fra Ebay. Fjær pluss pærler.
Sko. Kjøpt fra Brandos.no.
Smykkesett. Kjøpt i Thailand (smykke, øredobber, armbånd)
Brudeveske kjøpt på ebay
Undertøy til kjolen. Alles in ordenung
Undertøy til natten Hmmm… Trengs det?
Frisør. Studio M
Prøvetime hos frisør. 26.05 kl 16.00
Sminkør. Snilleste Bente har takket ja til å sminke meg!
Negledesigner. Kjøpt løsnegler :p
Strømpebukse eller knestrømper?
Strømpebånd. Har fått i gave fra søstersen og svigerinna 
Frisyre. Oppsatt hår på et eller annet vis. Farger håret selv.
Vannfast mascara Kjøpt
Kleenex. Kjøpt massevis

Brudgom:
Dress. Skreddersydd i Thailand. Verdens fineste dress *smelt*
Vest, kravat og tørkle. Skreddersydd i Thailand. Grå brokkade.
Skjorte. Skreddersydd i Thailand. ENkel mansjettknapp-skjorte. Han har mansjettknapper fra før.
Sko.
Sokker. Svarte
Belte. ??
Frisør før bryllupet.

Brudepikene:
Kjolene Kjøpt fra Ebay. Begge kjolene er klare.
Boleroer Kjøpt på name it
Sko. Lea har. Elli har.
Strømpebukser. Kjøpt hvite tynnstrømpebukser på Lindex.
Frisyre Kjøpt ivory og rosa hårpynt, hårbøyle + hårklipe. Eller krølle hår med krølltang. Søstersen fikser
Smykker. Gullhjerter

Brudesvenn:
Dress med vest, tørkle og skjorte Skreddersydd i Thailand *dobbeltsmelt*Er hjemme hos oss.
Sko, Kjøpt svarte finsko på eurosko
Frisør time 7. juni kl 15

Blomster: Alt er bestilt.
Brudebuketten
Brudepikebukett
Brudgoms brystbukett
Forlovers brystbukett
Brudens far brystbukett
Blomster til kirken Alice lager oppsatser som tas med videre til festlokalet.
Blomster til bordene i lokalet Alice lager oppsatser
Blomster til gavebordet og bar Alice ordner enkle blomster i vaser

Kirken:
Booket og bekreftet Dolstad kirke
Salme 1. Deg å få skode
Salme 2. Å leva det er å elska / kjærlighet fra gud
Solosang 1. Songbird
Inngangsmarsj Wagners Bridal chorus
Utgangsmarsj Brudemarsj fra Øre.
Solist. Lillann
Pianist Christin Eriksen
Tekst ?? Svigerinna leser
Diktlesning. ?? Min søster. Må finne dikt
Prest. Magne Løvlien
Organist
Kirkeprogrammer. Lage selv
To stk til å dele ut kirkeprogrammene. ??
Ringene. Bruker forlovelsesringene
Gravering og pussing. Leveres inn uka før

Mottakelsen:
Velkomstdrinker. Champagne
Engangsglass til velkomstdrinken. Kjøpt 60 stykk.
Bordkart

Bryllupsfesten:
Invitasjoner. Scrapper selv. Er ferdig med de og sendt ut.
Bordkort. Scrapper selv. Klar ferdig ferdig
Lokalet, booket og bekreftet Remma idrettshus
Kokk Laila Heimland Vesterbukt
Meny. Kremet blomkålsuppe, indrefilet av okse med portvinssaus, hjemmelaget daimiskake
Nattmat Kjøttboller i buljong og rundstykker.
Rundstykker 82 stk. Mammas kusine har bakt.
Kjøttboller Kjøpt kjøttfarse. Må trilles og kokes.
Vase til brudebuketten
Vaser til brudepikebuketten
Alkohol drikke. Bestillt
Alkoholfri velkomsdrink
Alkoholfri drikke.
Kaffe. Kjøpt på tilbud på Coop
Karafler til vinen. Bruke vinflasker
Karafler til vannet. Finnes på lokalet
Gavebøker. Kjøpt 1. Kjøpt klisterlapper til gavene.
Festprogram. Søstersen er satt på saken
Gavepose til barna Organsaposer bestilt. Innhold må kjøpes
Pynt til lokalet Bestilt hjerteballonger m/ holdere på ebay. Lys og bjørkeris.
Pynt til bordene. Har lagd hjerter av perler. Masse lys og blomster. Organsabånd.
Bryllupsbil. Kent har avtalt med en kompis. En gammel VW selvfølgelig ;)
Pynt til bilen. Minst mulig siden bilen er så fin i seg selv. Lage et ”nygift” skilt kanskje.
Fotograf Karina Aanes
Bryllupsnatten. Booket Fru Haugans
Toastmaster. Kent’s tante Gunn Karin har takket ja!
Gjestebok. Lage til lapper alle kan skrive på. Deretter lime i ringalbum med bilder av oss.
Brudevalsen. You’ve got what I need. Kjøpt CD.
Musikk til festen. Tor Erik Schytte og Jørn Govasli er booket.
Duker. Har fått lånt duker til middagsbordet. Kjøpt stoff til festbordene. Må klippes til.
Barnestoler Får låne i barnehagen
Engangskamera Bestilt
Telysholdere. Kjøpt 17 stk rosa til og 20 stk blanke.
Kronelys til middagsbord Kjøpt 36 dyppede lys på Nille.
Kubbelys til bordene. 24 kubbelys kjøpt på Europris
Telys til bordene. Kjøpt 150 stkEuropris
Tannpirkere. Kjøpt 5 pk a 450 stk
Tannpirkerholdere.
Peanøtter.
Saltstenger.
Chilinøtter
Velkomsttalen. Toastmaster fikser
Takk for maten-talen. En sang kanskje + toastmaster?

Kaker:
Kaketopp. Ikke kjøpt enda
Stativ og kakeformer Kjøpt på ebay
Bryllupskaken. Bestilt hos Ulla på Sandvik
Kvæfjordkake Mamma og søstersen fikser 2 stk
Ostekake Berit (huske å minne henne på det!!)
Sjokoladekake. Linda
Firkløverkake Tante Bodil
Kransekake. Mamma
Suksessterte Astrid
Bløtkake Aud
Gulrotkake Liv
Oreokake ??
Red velvet Tove

Hjelpere:
Tilstelning i lokalet på fredagen.
Lea, overnatting fre-lør. ?
William, overnatting fre-lør. ?
Lea, overnatting lør-søn
William, overnatting lør-søn.
Henting av blomster fra blomsterbutikken.
Pynting av kirken.
Rydding av kirken.
To stykker til å dele ut kirkeprogrammene.
Ansvarlig på mottakelsen
Servitører. Har 6 av 6 bekreftet + mulig to til
Bartender (over 20 år). Kristis bror har takket ja
Gaveåpner Gunn har svart ja
Ryddere på natten.
Hvem tar med gavene hjem.
Oppvaskehjelp. servitørene

Skjemaer og div.
Sende inn alt m/f.attest ok
Bryllupsannonse i lokalavis
Navneendring. ok
Prøving av ekteskapsvilkår. ok
Forlovererklæring. ok

Henger dere fremdeles med??

Jeg er ikke heeeeelt sikker på om jeg gjør det :P

*Puster inn og prøver å ikke la panikken ta meg*

2 år!

2011-05-16T23:57:00.001+02:00

Har du bursdag William? - Ja...

Blir du 2 år i dag? - NEI!

For i dag fyllte lille sjarmisen vår 2 år.

Tenk at det er 2 år siden jeg lå med en nyfødt liten gutt i armene mine, overlykkelig for at jeg endelig hadde blitt tobarnsmamma! Nå er den lille babyen min blitt til et lite turbotroll som raser rundt her i huset. Er høyt og lavt. Har funnet ut at det er morsomt å terge storesøsteren sin, og viser et enormt temperament når hun tar igjen! Han blir mer og mer selvstendig for hver dag som går - han har en enorm ståpåvilje og gir seg ikke selv om mange nye utfordringer ender i knall og fall. Noen tårer, litt trøst, så er det på'an igjen! Han vet hva han vil!

Han er stort sett i godt humør, og har det beste smilet! Han vinner hjertene til de han møter!

Jeg elsker rollen som mamma!

Dagen i dag startet med bursdagssang!

Deretter har det gått slag i slag. Bytur for å kjøpe siste rest av finstas til både bursdagsfeiring og 17. mai feiring. Hjem for å bake kake mens bursdagsgutten sov. Det gikk som en lek med hjelp fra storesøster!

Etter duppen kom familien på besøk med pakker. I år hadde jeg ikke ønsket han noe spesielt og det viste seg å bli en stor suksess. Lille ble bare mer og mer fornøyd for hver pakke han åpnet. Alle hadde tenkt på han og hva han liker da de hadde kjøpt gaver. 2 traktorer, en laster, en veiskrape, en bilverkstedbok, en ryggsekk og servise med biler på var noe av det han fikk. Da han åpnet gaven med trehjulsykkelen fra oss sto jubelen i taket! "Lay-Lay!!" som for utenforstående betyr sykkel. Han var rask med å prøve å montere rattet på hjulene, og da sykkelen var ferdig montert var han raskt opp på den. Han har ikke helt dreisen med å trå på pedalene for å komme seg fremover, bakover derimot gikk mye greiere ;)

Serveringen var enkel, men ble likevell satt pris på av hovedpersonen. Det var nemlig hans favoritter - sjokoladekake og is! Testet ut en ny oppskrift på sjokoladekake denne gangen, Barnas Konfektkake. Den falt i smak hos alle, saftig og god! Om du vil teste finner du den ved å søke på navnet HER. Anbefales!

Det var en sliten men fornøyd 2 åring som fant senga i kveld.

Det må jo lades opp til en ny festdag i morgen!

Ønsker dere alle en fin 17. mai i morgen!

Rosaruss

2011-05-14T12:56:00.000+02:00

Prinsessa er på sitt siste barnehageår, og vi har fått en rosaruss i hus!

En fryktelig stolt rosaruss med det passende navnet "singstar"!

I barnehagen har de fått gjort russekrav (eller russestreker som hun kaller det selv). Å krype opp og ned trappa til barnehagen gav et plaster i luesnora. Å spise lunsj under bordet gav en plastskje. Bruskorken er etter at hun brukte den som kopp under et helt måltid, og dumle-karamellen var for at hun var så søt og snill og spanderte suss og klem på alle i familien.

Egne russekort har hun også fått lagd i barnehagen!

Det er stas det! Det eneste problemet er at hun tror hun skal selge de og tjene penger på de...(!)

Hun blir nok en storslått forretningskvinne en gang, denne datteren min ;)

2 års kontroll

2011-05-12T16:49:00.000+02:00

Må først og fremst få takke for alle de fine kommentarene jeg fikk i anledning bursdagen min!

Jeg hadde en kjempekoselig dag sammen med familien min. Fikk kaffebesøk, serverte kake og fikk til og med et par pakker ;)

Her har vi hatt noen nydelige uker med sol og sommervarme. Det er også årsaken til at bloggen har blitt nedprioritert. Har rett og slett ikke fått meg til å sitte inne forran dataen. Dagene har vi tilbringt ute med lek, soling og grilling.

Kuleste gutten i gata! Tenk at babyen min snart er 2 år!

Denne uka har William vært hos helsesøsteren for 2 (!!) årskontroll.

Jeg var veldig spent på hva hun ville si om språket hans, siden han fremdeles ikke snakker så mye. Eller det er vell ikke helt rett å si at han ikke snakker mye, for skravla går dagen lang, men han har sin egen vri på de fleste ord som kan være vanskelig for folk som ikke kjenner han å forstå. Vi hadde med et skjema vi hadde fått tilsendt på forhånd, der vi skulle krysse av på de ordene han har sagt.

Han sjarmerte atter en gang helsesøsteren i senk. Når ansiktet hans lyser opp med sitt flotteste smil og med glimtet i øyet er det ikke til å unngå at man smelter. Det helsesøsteren falt mest for var likevell hans sterke meninger. Når han svarte på sørsmål var det ikke tvil om at han mente det han sa. Hun kunne ikke la være å le når han svarte enten ja eller nei. Han fikk også skryt for å være så sikker og trygg.

Når det kom til språket så skjønte hun fort hva jeg mente med at han snakket sitt eget språk. Men etter å ha observert han, hørt på han og sett på skjemaet vi hadde med, så forsikret hun meg over at vi ikke hadde noe å bekymre oss for. Han forsto alt som ble sagt, tok instrukser og svarte på spørsmål. Han snakker mye og er begynt å sette to og to ord sammen! Gjennomsnittlig ordforråd på en 2-åring er 50 ord, og William var langt over. Det at han hadde sin egen vri på de hadde ingenting å si, så lenge vi skjønte hva han mente. Han kom sakte men sikkert til å uttale de rett.

Vekt og lengde var nå på 12,2 kg og 86 cm. Det var første gangen han ble målt stående. Jeg mistenker at målingen ikke ble helt rett da han ville vike unna pinnen som skulle bli lagt på hodet hans.

Om man tenker på tommelfingerregelen om å doble høyden ved 2 årsalderen for å finne den fremtidige høyden hans, ender han opp på 172 cm. Jeg tar dette med en klype salt. Alle mannfolka i familien vår er lange på strømpelesten, og jeg må helt ærlig si at jeg unner gullklumpen å bli noe høyere enn som så ;)

Når det kommer til utdrikningslaget mitt forrige helg, så kommer det en oppdatering etterhvert. Jeg avventer å få tilsendt litt bilder, samt at været skal tilsi mer datatid. For Anonym - jentene mine er morsomere enn bare hudpleie og middag ;) Jeg kan røpe såpass at jeg hadde en kjempekoselig og vellykket dag, kveld og natt :)

Bachelorette party!!

2011-05-07T16:12:00.001+02:00

Da var dagen her!
Atter en gang - det er MIN dag i dag :D

Jeg ble hentet på jobb i dag kl 13 av en ambulanse! Etter å ha skrevet på en egenerklæring og en snartur hjemme for å pakke en sekk, var det på tide med en seightseeing rundt byen i ambulansen.

Jeg ble avlevert midt i byen til jentene mine og ble sendt inn på en hudpleiesalong for deilig aromaterapi og sminking. Herlig!
Nå sitter vi på en av byen restauranter å venter på middag!

Jeg er spent på fortsettelsen!!!

- Posted using BlogPress from my iPhone

It's all me

2011-05-02T21:54:00.001+02:00

Det er min dag i dag! Herregud for en herlig dag!!

Ja det har det virkelig vært, en aldeles herlig dag!

Ikke bare har jeg hatt bursdag, men solen har skint fra en skyfri himmel, jeg har hatt fri og humøret har vært på topp. Kakebakingen gikk som en lek med høy gladmusikk i bakgrunnen!

I ettermiddag har vi hatt familien på kaffe og kake! Jammen ble det ikke et par pakker på meg ;)Kjempekoselig!

Siden det er min dag benytter jeg anledningen å vise meg litt frem ;)

For et par uker siden var jeg nemlig så heldig å få være med på en photoshot.

Fotografen vi skal bruke i bryllupet, Karina Aanes, trengte et par frivillige til noen bilder, og jeg stilte opp sammen med svigerinna mi.

Flinke flinke dama både stylet hår, sminket oss og tok de mest fantastiske bildene!

Er en liten smakebit under her, men flere bilder av meg kan dere se på FOTO bloggen hennes :)

Er helt klart verdt en titt! Tenk å få lille meg til å se så bra ut!

Gleder meg til bryllupsdagen!

Hekta på ruter

2011-05-01T22:17:00.000+02:00

Det ble visst en bloggepause på meg. Det var ingenting jeg hadde planlagt, men av og til blir det sånn. Dagene flyr avgårde, man har mer enn nok å henge fingrene i, og tiden har rett og slett ikke strekt til til blogging. Men vi lever og har det bra, alle mann!

En liten oppsummering siden sist!

Påsken ble ikke helt som først tenkt. Jobbepåske ble til ufrivillig fripåske. Først ble Lea liggende med denne ekle magekatarren. Løs mage og oppkast slo henne helt ut noen dager. Jeg mistenker at hun hadde fått i seg noe hun ikke tålte, for ingen av oss andre hadde så mye som mageknip en gang. Så ble William syk med influensa. Feber og tette luftveier plaget lille mannen og førte til urolige netter og sutrete gutt. Dette klarte jeg å bli smittet av! Rennende øyne og nese, hosting og nysing, hodepine og en verkende kropp satte en stopper for jobbingen. Jeg hadde mer en nok med meg selv. Påsken ble heller tilbringt hjemme under et pledd, ikke helt optimalt, men jeg klager likevell ikke. Grunnen for det er at solen skinte fra skyfri himmel og ga oss tilnærmet sommervarme i påskehelgen. Det gjorde underverker! Pappsen styra på ute i hagen og fikk gjort den klar til vår og sommer. Gressplenen ble rakt, busker ble klipt og hekken stusset. Ungene lurte seg ut etterhvert som de ble friske nok til det og søndag dristet til og med jeg meg ut. Livet i solveggen i verandatrappa var så herlig at jeg etterhvert måtte kaste pledd og jakke og fikk bittelitt sol på kroppen. Naboene samlet seg i hagen vår. Ungene lekte sammen alle som en, mens vi voksne drakk kaffe og skravlet. Vi fikk til og med grillet for aller første gang i år. Kjempekoselig rett og slett!

Siden påske har vi vært så heldig å ha et nydelig vårvær. Hver bidige minutt med fritid blir tilbringt ute i hagen med lek og morro. Trampolinen har kommet opp og hopping er en populær aktivitet for både våre barn og nabobarna. William har fått øynene opp for "lay". For de som lurer på hva dette er, så kalles det også for sykkel. Lea har fått plukket av støttehjulene på sykkelen sin og øver seg på å sykle vanlig. William er mer på det stadiget der han prøvesitter både den gamle trehjulsykkelen og barnesykkelen til Lea. Han storkoser seg når han får kjøre tur i sykkelsetet på pappas sykkel. Tenker kanskje at det blir en ny mer funksjonibel trehjulsykkel i en av pakkene til bursdagen hans ;) Ellers er klatrestativet på plenen til onkel kjempemorsomt. Han klatrer opp og rutsjer ned gang på gang på gang til hjertelig latter. Går aldri lei! Lea har arvet en sparkesykkel som hun suser opp og ned gata her med, og jammen kalles ikke også denne for "lay" av lillebror. Vi tusler ikke inn i huset før det er leggetid for barna, og da er det jammen godt å bare synke ned i godstolen å gjøre ingenting. Etter så mange timer ute i frisk luft blir man ganske så trøtt og det er godt å bare slappe av med litt håndarbeid og tv.

Før jeg ble syk fikk jeg strikket en del luer. Mange av de kan du se på hobbybloggen min Monsterfabrikken , og flere vil bli blogget om i tiden fremover nå. Men så ble jeg syk og jammen gikk jeg ikke lei av strikking. Jeg søkte rundt på nettet etter strikkeprosjekter som fristet, men det gav ikke resultater. Det det derimot gjorde var å lokke frem lysten til å hekle... Og jeg kan ikke hekle...

Men jeg fant frem noe restegarn, den ene heklenåla jeg eier og hekleboka jeg har lånt (stjålet) hos mamma, og satte i gang med friskt mot. Etter litt prøving og feiling mestrer jeg både luftmasker og staver, og jeg har blitt hektet på ruter - Bestemorsruter :))

En liten rute har blitt til 21 ruter. Tanken er at det skal bli til et pledd, men om det blir et sofapledd eller et babypledd får tiden, og tålmodigheten, vise. Jeg er bare stolt over at jeg i det store og hele får til!

Mange klemmer fra

Jakten på påskeeggene!

2011-04-21T22:11:00.000+02:00

3 søte små går spent ut på jakt etter årets påskeegg!

Lusker ut i hagen, kikker rundt hushjørnene...

Har påskeharen vært her i år mon tro?

Ja så sannelig!

Her fantes både ett og to og tre flotte egg!

Akkurat ett til hver!

Tusen takk kjære påskeharen!

Du har levert som alltid!

Påsketid

2011-04-19T14:15:00.000+02:00

Påsketid - familietid

Det er iallefall det jeg forbinder med påske. Fritid sammen med familien, der vi kan kose oss og være sammen med hverandre. Nyte late dager uten stress fra hverdagens rutiner.

Men som sykepleier er ikke dette noe jeg kan ta for gitt lengre...

Turnusarbeid er en mare når man kommer til høytider som påske og jul. Hver gang vi kommer til dette så angrer jeg faktisk litt på yrkesvalget mitt. Jeg vil mye heller bruke tid sammen med familien min. Det blir stadig mer viktig for meg! Jeg verdsetter dem mer enn jobben (så jeg er nok en av disse late sykepleierne som spekter-lederen slår så hardt ned på ...).

Denne påsken er det min tur å få hjulene til å gå rundt på jobb. Hele påskehelga! Derfor tok jeg med noen dager fri fra jobb i begynnelsen av denne uka. Barna skulle i barnehagen disse to dagene og jeg hadde planer om å i det minste fikk ordnet til påske i huset og i tillegg få unna en del småtteri i forbindelse med bryllupet.

Sånn gikk det ikke. Disse fridagene ble innedager. Helgen pga et forrykende vær. Lea dristet seg en tur ut sammen med noen nabounger, og kom inn igjen med feber. Dermed ble også gårdagen og i dag innedager. Lea har ligget strak ut med magesjau. Campet på stuegulvet forran tv'en med toalettet i umiddelbar nærhet. Jeg har fått sysslet litt her hjemme, prøvd å få ting litt på stell her. Ryddet litt, vasket litt, pyntet litt til påske. Men mest av alt har jeg bare slappet av sammen med lille syke prinsessa. Det har vært utrolig godt å bruke tid med henne, bare hun og jeg. Ikke noe kjas og mas. Se på tv og late oss.

Så egentlig har jeg fått praktisert meningen med påsken for meg, men jeg skulle så gjerne ønske jeg hadde flere dager på meg og at lille frøkna var frisk.

Om været holder seg så greit som nå resten av påsken, og vi andre holder oss friske blir det alltid rom for kos innemellom arbeidet i påska. Man må jo bare gjøre det beste ut av situasjonen! Hagen er snøfri så jeg ser for meg utelek, grilling, kakao, appelsiner og strikking på verandatrappa. Påskeegg, tv-kos og ikke minst familietid!

Hva betyr påsken for dere?

Ønsker dere alle en riktig fin påske :)

Og hvilken planer har dere for påsken?

En ny vår

2011-04-14T23:58:00.000+02:00

Dette er en så utrolig herlig tid! Det våres stadig mer! Det blir varmere i luften. Snøen smelter stadig mer. Gressplenen i hagen kommer mer og mer til syne. Og min lille gutt på snart to år oppdager verden som for første gang. I fjor på denne tiden var han jo så liten. Han husker ikke noe av det som skjedde på denne tiden i fjor.

I dag, da vi stoppet bilen utfor huset hos mamma og pappa, utbrøt han plutselig "MEIR!!"

Han så bekken som rant ut av skogholtet rett ved mormor-huset.

Vi har nok feilet på et aldri så lite område...

Når han har strukket frem den tomme koppen sin har vi spurt om han skal ha mer. Dermed er drikke for han mer (på dialekt meir). Så da han fikk øye på vannet som rant ut fra skogen så han mengder med MEIR...

Gleden i ansiktet hans da han la merke til dette er ubetalelig. Helt utrolig! Tenk å oppdage alt det denne vårlige verden har å by på, og faktisk forstå det, for aller første gang! Det må jo være helt fantastisk!

Det å få oppleve alt dette gjennom William får meg til å smile! Det gir meg en enorm lykke!

Jeg er så takknemlig for alt jeg har! For alt jeg får se! For alt jeg får ta del i!

Det lille mennesket som skal vokse opp. Som stadig lærer nye ting og skal se hvordan ting henger sammen. Overraskelsen og de spontane utbruddene av glede dette bringer med seg!

Jeg er så utrolig heldig!!!

Bysprinten 2011

2011-04-12T00:41:00.000+02:00

Denne helga har det igjen blitt arrangert Bysprint her i den lille byen vår!

Det har rett og slett blitt en tradisjon for Mosjøens befolkning, og årets folkefest ble større en noen gang. Grunnen til det var at store stjerner hadde takket ja til å være med på skiløpet i byens gater, og jammen har vi ikke fått sett både kongen, dronninga og kronprinsessa - ja innenfor den norske skisporten selvfølgelig ;)

Det hele ble blåst i gang fredag ettermiddag med barneskirenn. Det hadde regnet hele dagen, men når det nærmet seg startskuddet klarnet det jammen opp. 500 av byens barn stilte opp og fikk testet løypa. Det sier bare litt om hvor stas dette er for både store og små. Lea var selvfølgelig en av dem! I målområdet ventet gullmedalje (til samtlige av de små) og Pølse (som Lea kalte han). Den vi snakker om er Øystein "Pølsa" Pettersen. Lea fikk hilse på og han stilte opp til fotografering. Vet ikke helt hvem det gledet mest, jenta eller mammaen :p Lea var hoppende glad, men tror nok mest det var mammaens iver som smittet over på henne. William gav seg katten i skirenn, Pølsa og Northug og var mest interessert i den bugnende fruktbuffeten.

Lørdag var vi igjen i byen for å se på stjernene, og vi var ikke alene. 6000 av byens 13000 innbyggere hadde samlet seg rundt løypa i bygatene. Det regnet og det var trangt om plassen, men hva gjør vell det når stemninga var så god?!? For de som så sportsnyhetene på TV2 i går fikk med seg en reportasje om Bysprinten og et glimt av byen vår (kjenner at det patriotiske hjertet mitt gledes). Marit Bjørgen og Petter Northug gikk nemlig superduell mot hverandre, noe de aldri hadde gjort før. Hvem som vant?? Han som lå bak helt til siste svingen før han suste forbi ;)

Hjelmeseth, Johaug, Bjørgen, Northug og flere andre lokale, nasjonale og internasjonale skiløpere. Vi heiet dem frem alle sammen! Og jammen har ikke flere av dem sagt at de gjerne vil komme tilbake til neste år.

Vi gleder oss allerede :))

Oljekatastrofe

2011-04-06T23:02:00.000+02:00

Barna er veldig glade i å hjelpe til på kjøkkenet. Når det lages mat er de veldig raske med å finne hver sin krakk for å kunne se hva som skjer på kjøkkenbenken. De er nysgjerrige og interesserte, vil gjerne delta på en eller annen måte. Det i seg selv er jo en veldig bra egenskap! Dessuten syns jeg det er veldig koselig å få hjelp på kjøkkenet, så de får gjøre det de kan gjøre! Kutte grønsaker, hjelpe å ha i ingredienser, røre med miksmasteren feks. De syns det er kjempestas!

Men det kan bli for mye av det gode... I dag har William funnet ut at han ville bake på egen hånd. Koselig det! Problemet er bare at det fører masse gris med seg når man ikke har en bolle å ha ingrediensene i.

Først litt mel.

Så litt havregryn.

Så MASSE olivenolje!!

Alt blandes godt ned imellom alle de andre bakevarene i bakeskuffa!

Sånn! Fiks ferdig oljekatastrofe for mamma å rydde opp.

Fordelen med dette var jo at jeg fikk tatt en grundig opprydding og vask i skuffa. Mye som ble kastet for å si det sånn ;)

Dessuten har jeg funnet ut at det er veldig lettvint å vaske kjøkkenskuffene ved å plukke de ut å legge de i badekaret for spyling...

En smak av vår!

2011-04-05T21:01:00.000+02:00

Endelig! De siste dagers ustabilt vær har gjort underverker. I det ene øyeblikket har det høljet ned utfor vinduet og i det andre har sola varmet. Resultatet - en rekordrask snøsmelting. Jeg så enorm forskjell bare over natta. Plutselig ser vi grønne plenflekker i hagen og veiene er fri for snø og is.

Vår! Det gir glede og tiltakslyst! Jeg vil ut! Ut å kjenne på frisk luft og varmere vær! Høre på smeltevann som sildrer og fuglekvitter.

Så etter middag i dag kledde vi på oss alle mann og gikk ut. Tanken var å ta en rask tur. William fikk sitte i vogna og Lea fikk ut sykkelen for første gang til stor jubel! Men den lille turen ble bare lengre og lengre etterhvert som vi gikk. Det var så herlig å være ute, vi gikk omveier, var ikke klar for å gå hjem riktig ennå. Alle vi møtte på smilte store smil! En positiv innstilling og vennlige ord!

Årets første trille- og sykkeltur på bar asfalt!

Det frister virkelig til gjentakelse veldig snart!

Ble ikke tatt noen bilder i dag, så legger med noen bilder fra de siste to årene på den første sykkeldagen.

2009 - 28. mars

Lea 4 år og vordende storesøster.

2010 - 4. april

Lea 5 år og William 10,5 mnd. Hvor har det siste året blitt av...

14 år

2011-04-04T21:16:00.001+02:00

For 14 år siden fikk jeg meg kjæreste.

Jeg var ung, 13 år. Før den tid hadde jeg bare hatt ett par småkjærester, ikke noe alvorlig, men denne gutten på 17 år falt jeg pladask for. Jeg var forelsket!!

De fleste som får seg kjæreste på den alderen tenker vell at de har møtt drømmemannen, og håper at man skal leve lykkelig for resten av sine liv osv osv. Likevell må de fleste etterhvert innse at man ikke er skapt for hverandre, at man må gå videre i livene hver for seg.

Men dette gjelder ikke for meg. 11. juni i år gifter jeg meg med ungdomskjæresten min. Vi skal love hverandre å dele resten av våre liv sammen.

Han er en mann som husker datoen vår ;) I dag kom kjæresten min hjem med en fredslilje til meg og inviterte meg ut på middag. Selvsagt skulle barna være med. De er en stor del av oss.

Som 13 år gammel jente fant jeg drømmemannen. Han er kjæresten min, min beste venn, pappaen til mine barn, den jeg kan snakke med, den jeg føler meg trygg hos.

Jeg elsker deg!

Min lille solist

2011-04-03T23:42:00.002+02:00

I ettermiddag har vi vært på konsert med Lea og resten av jentene i Kari Palari - koret. Deres første fremtreden. Og jeg må si jeg er helt imponert!! Denne gjengen med jenter fra 6 - 9 år har øvet sammen i noen få måneder og har på denne tiden blitt en samkjørt gjeng som synger rent og fint, har rytme og til og med synger i flere ulike stemmer. De har i løpet av disse månedene øvet inn et repertoar på 10 sanger som vi fikk høre i løpet av noen timer på Ungdomslokalet. Det var stappfullt med folk som hadde møtt opp for å høre på dem. Regner med at det stort sett var familie, men var nok en stor og overveldende opplevelse for jentene som sto på scenen. Men likevell var det ikke mye tegn til nervøsitet å spore hos noen av dem.

Jentene hadde pyntet seg alle som en. De var som ekte prinsesser der de strålte på scenen. Lea hadde fått velge antrekk selv, og valget fallt selvfølgelig på rosa topp og tyllskjørt. Med gullfarget bolero, flette og rosa hårbøyle følte hun seg kjempefin! Gliste så stolt og vinket ivrig til oss da hun kom inn på scenen. Dette syntes hun var stas!

Og jeg er også så utrolig stolt! Barnesang har sin egen sjarm. Det er ikke til å unngå å smile når man hører sånt. Men når min egen lille frøken fjong står fremst på scenen med mikrofonen i hånda og synger helt alene, da er det ikke til å unngå at man blir varm i hjertet og at tårene presser på. Så liten, men samtidig så stor! Gullet mitt! Hun er den tøffeste og flinkeste lille jenta mi. Hun husket hvert ord og traff på hver tone.

Etterhvert som konserten nærmet seg slutten så jeg at hun bare ble mer og mer urolig. Det var vanskelig å stå i ro, hun fiklet og slet i skjørtet, hun glemte å holde mikrofonen til munnen. Til slutt utbrøt hun mellom to sanger "Jeg er sliten!", men hun holdt ut helt til slutten.

Det var en stor opplevelse for både liten og stor dette!

De to damene som leder koret fortjener en klapp på skuldra for godt arbeid!!

I morgen er det atter en gang korøving, og de starter innøvingen av nye sanger frem mot neste konsert i juni.

Jeg gleder meg allerede til å høre på jentene! Kanskje er dette morgendagens stjerner!

Hjertelig hilsen skatteetaten

2011-03-30T12:29:00.000+02:00

Det er en kjent sak at de offentlige etatene får frem følelser i folk. Jeg har en oppfatning av at disse følelsene som oftest spiller på det negative registret. Men når jeg fikk prøvingsattesten i forbindelse med bryllupet i posten i går måtte jeg le. En smule oppgitt over at det i det store å hele går an, men jeg lo.

Jeg har nemlig søkt om navneendring etter vielsen. Og jammen har jeg ikke fått nytt navn ;)

Etter vielsen 11.juni tar jeg fullt og helt min manns navn!!

"Kent Inge - Tar du Kent Inge, som hos deg står, som din rette ektemake?"

Jeg tror en telefon til skatteetaten er på sin plass...

På ønskelista

2011-03-29T22:28:00.000+02:00

I dag har jeg opplevd noe genialt!

Som strikkende mamma fikk jeg stjerner i øyene og la min elsk på disse to duppedittene så snart jeg så hvordan de fungerte! Disse er et må-ha! De står øverst på ønskelista!

Hva jeg snakker om?

Hespetre og nøstemaskin såklart!!

Hespetre

Nøstemaskin

*simsalabim*

et perfekt garnnøste!!

Ganske enkelt genialt!

Bildene er tatt med mobilen, derfor den dårlige kvaliteten...

Se opp!

2011-03-28T12:48:00.000+02:00

Gårdagen var en nydelig dag!

Sola skinte fra en tilnærmet skyfri himmel. Den varmet. Et herlig avbrekk fra snøstormene vi har fått oppleve den siste uken. Vi gikk ut alle mann for å kose oss, følte på at våren er like om hjørnet. Ungene lekte i snøen og vi voksne slo av en prat. Rart hvor lystig praten blir når det er så fint. Smilene og latteren satt løst.

Ungene lekte rundt bilen utenfor huset til broren min. Naboungene var også kommet til. Vi kikker opp på huset og observerer at sola får snøen til å tine. Vi nevner at vi må få ungene til å leke et annet sted før snøen raser av taket. Vi har ikke før sagt det høyt før det skjer. Takraset går og de to minste ungene står under, William og en av naboguttene. Hjertet mitt hopper over et slag og jeg klarer ikke røre meg. Jeg, og alle de andre voksne roper høyt! Svigerinna mi løper til og får beskyttet nabogutten for en del av snøen. William derimot sto lengst unna, og ingen rekker frem til han. Snømassene dytter han inn mot bilsiden og han blir stående med snø opp til halsen. Han hylskriker! Han er livredd og utrøstelig, men det gikk heldigvis bra. Vi kan raskt konkludere med at han slapp unna med bare et skrubbsår på kinnet. Litt trøst og litt kos, og ikke lenge etterpå var han tilbake i leken.

Jeg husker det hele i saktefilm. Jeg kjenner på dårlig samvittighet siden jeg sa at jeg skulle gå å ta ungene vekk, men reagerte ikke fort nok. Tanken på hvor ille det kunne ha gått plager meg.

Ungene er for meg det mest dyrebare jeg har på jord. Jeg ønsker å verne dem med livet mitt. Bare tanken på at noe vondt skal skje dem får det til å vrenges i meg. Men ting skjer så fort. Av og til rekker man ikke å reagere, av og til er det ikke noe man kan gjøre for å beskytte. Det får meg til å føle meg liten og på noen måter utilstrekkelig. Det å bli foreldre byr ikke utelukkende på gode opplevelse, og tanken skremmer meg noe så vannvittig. Det var ikke bare William som fikk et skrubbsår, men også mammahjertet mitt. Jeg er ikke noe supermenneske og kan derfor ikke forutse alle farer. Jeg vet at jeg egentlig ikke burde plage meg selv med disse tankene men jeg må ærlig innrømme at opplevelsen har satt en støkk i meg. Som mamma er hodet mitt innstilt på å beskytte, alltid!

Jeg skriver dette mest for å skrive av meg noen tanker.

Selv de nydeligste dagene kan by på skremmende opplevelser. Jeg har fått meg en oppvekker. Som foreldre kan man ikke være annet en observante og reagere fort. Som regel går det bra, som i går. Men se opp!

verdens beste mormor!

2011-03-24T00:36:00.001+01:00

Det at lillebror bare har 60 % barnehage er stort sett bare kos. Men kombinert med at mammaen jobber skift og pappaen bare dag, kan det også by på en del hodebry med tanke på overlapping. For når lillegutt er hjemme, jeg skal på ettermiddagsvakt og begynner 14.30 og pappaen ikke er ferdig før 15.30 sier det seg selv at vi har et problem. En liten pjokk på snart 2 år er ikke gammel nok til å være alene hjemme denne ene timen...

Heldigvis har vi familie som stiller opp! Stort sett er det mormor, med god hjelp fra tante, som tar på seg oppgaven med å være barnevakt. Vi setter så utrolig stor pris på det! Hun forguder barnebarna sine, de er de små hjertene hennes, og dermed er det ikke ofte hun svarer nei når vi ber om hjelp. Men hun får lønn for strevet, barnebarna elsker mormor minst like mye tilbake! De stortrives hos henne og maser om å få dra dit på besøk.

kjærlighet

I dag var vi igjen oppe i situasjonen der vi trengte barnepass i denne overlappingstimen. Mormor ble ringt til og svaret var som forventet ja. Det å kunne ha William hjemme disse to dagene i uka betyr mye for meg, så jeg kunne puste lettet ut over at det hadde ordnet seg også denne gangen.

Da jeg vekte lille etter formiddagsluren sin gikk det fort opp for meg at disse barna fort legger to sammen. Det er ikke til å putte under en stol at det er litt ekstra kos med å være hos besteforeldrene, de blir litt bortskjemte, og etter min mening skal det også være sånn. "Mommai - Nammenam!" etterfulgt av et stort glis var responsen jeg fikk da fortalte hvor han skulle. Sko og klær kom på i en racerfart og gjensynsgleden var stor da vi gikk inn døra i mormorhuset, både for stor og liten.

Den neste Bjørgen??

2011-03-20T22:21:00.002+01:00

Det kan virke som om jeg ikke har noe valg lengre... Jeg må ut på tur!

For da vi dro på sportsforretninga for å hente skiene pappen fikk i bursdagsgave, kom vi like greit ut med et par til meg også. Matchende såklart ;) Nå er det bare like grilldresser (eller var det skidress kanskje) som mangler.

Jeg er ingen fan av vinteren (må bare nevnes en gang til i tilfelle noen ikke har fått det med seg tidligere...). Det er en våt og kald og rå årstid. MEN, med små barn har man ikke noe valg, man må ut! Og når sant skal sies så er det jo deilig når man bare har fått stumpen ut av godstolen og løpt den lange dørstokkmila. Frisk luft gjør underverker for kropp og sinn. Problemet mitt er bare at jeg er så tiltaksløs ute på vinteren. Dette er jo noe kun jeg kan gjøre noe med. Så da ble ski løsningen.

Jeg har ikke eid et par ski siden jeg gikk på barneskolen. Jeg er talentløs. Det har jeg fått bekreftet de gangene jeg har lånt meg et par ski. Faller glatt på flatmarka :p Ski og staver krysser seg og det blir bare ball for en stakkars amatør. Men i og med at Lea syns ski er så morsomt har tankene rundt det å skaffe meg et par kommet oftere og oftere. Øvelse sies jo å gjøre mester. På grunn av Lea gikk jeg for ski i gave til pappaen, sånn at i allefall en av oss kunne ut å gå sammen med henne. Vi har jo rikelig med lysløyper i nærmiljøet. Det er litt morsommere og ikke minst enklere for henne å få prøve seg i preparerte løyper fremfor dypsnøen i hagen. Litt vemodig å tenke på at de skulle ut å renne uten meg, så da snille mammaen min lurte på om jeg ville ha bursdagsgaven min på forskudd sånn at også jeg fikk kjøpt meg ski, var ikke valget vanskelig å ta.

Hvordan dette kommer til å gå aner jeg ikke. Jeg vet bare at jeg kommer til å forbanne disse skiene mer enn en gang. Gul og blå kommer jeg garantert til å bli! Men hva gjør man ikke for disse elskede barna. Jeg skal gi det en sjangs, en real en! Nå er det ingen vei tilbake ;)

Ønsk meg lykke til! Jeg trenger det garantert....

PS. Vær forberedt på gjentatte klage og syte innlegg i tiden fremover...

Vi er på Facebook!!

2011-03-19T21:44:00.000+01:00

Monsterfabrikken, hobbybloggen som jeg og min gode venninne Siv Iren skriver sammen, har endelig fått sin egen side på Facebook. Det er utrolig morsomt å ta bloggen et skritt videre, og så langt har vi bare fått positive tilbakemeldinger.

Vi setter stor pris på om du tar turen innom og "liker" siden vår ved å trykke HER!

Med ønske om en fortsatt fin helg for dere alle

Dagen vår - med bursdagsforberedelser

2011-03-16T22:10:00.000+01:00

I dag har William hatt hjemmedag sammen med mamsen.

Har jeg sagt hvor glad jeg er for disse dagene vi har sammen?

Etter å ha levert storesøster i barnehagen tok vi oss en liten bytur.

Verdens beste pappa har nemlig bursdag i dag, og en så snill pappa fortjener pakke fra gullene sine.

William var i et virkelig godt humør i dag. Han strålte om kapp med sola på himmelen! Vi var nemlig på bytur uten vogn, og han var så glad for å få traske rundt på egenhånd, med mammaen på slep... Noen enkle grep nå og da for å styre han på rette veier så ikke ut til å være til noe hinder. Det er helt klart at vi er kommet inn i en periode der han vil utforske omgivelsene på egen hånd. Kikket nysgjerrig rundt neste hjørne, ivrige forsøk på å løpe fra mammaen med raske føtter. Det ble så tydelig for meg - han er ikke den sjenerte lille pjokken min lengre. Han er i ferd med å bli en stor gutt som finner sine egne veier. Han gikk på med godt mot som en verdensvant liten herremann og fikk menneskene vi møtte på til å trekke på smilebåndet. Etter å ha kjøpt pakke fant han selv veien inn på favorittbutikken min, BIG gaver, interiør og hobby. Spørs bare om han ikke har vært med på den ruta før... Når jeg først var der inne kunne jeg jo ikke gå tomhendt ut igjen, så fikk med meg en hel del inspirasjon samt litt papir til bordkortene. I morgen braker det løs igjen med klipping og liming.

Vell hjemme hev vi oss rundt på kjøkkenet. Har man bursdag må man få kake!

Sjefskokken prøvesmakte og godkjente både kakebunn og glasur.

Dermed var det ingen tvil om at kaka ble vellykket.

Da pappsen ikke hadde lagt inn et spesifikt ønke på kake ble valget opp til meg og ta. Dermed falt valget på kokosbollekake/ skumkake/ isoporkake (pick your choice - kjært barn har mange navn).

Søt, mektig og god.

Kaka ble spandert på den nærmeste familien. Det falt i smak hos både barn og voksen.

I pakken lå gavekort på nytt skiutstyr. Sånt må til etter å ha inntatt en sånn kaloribombe av en kake ;)

Hipp Hurra for pappaen i huset!

Vi er kjempeglad i deg, alle tre!

(Når det kommer til bloggingen om barna så merker jeg at jeg ikke klarer å slite meg helt bort fra det... De sniker seg med uansett. De er jo en enorm del av livet mitt, og det blir unaturlig for meg å ikke ta med denne delen. Så sålenge det føler naturlig og greit, så blir jeg nok å skrive litt om dem.)

Hjelp Japan!

2011-03-15T08:00:00.002+01:00

Fredag formiddag satt jeg her på dataen, faktisk på bloggen, da jeg første gang leste om jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan. En katastofe, en tragedie som har rammet så utrolig mange mennesker.

Jeg kjente det vrengte seg i meg med tanke på at broren min, samboeren hans og sønnen hennes var i Thailand. Visste ikke helt hvordan Thailand lå i forhold til Japan, ble livredd for at også de på en eller annen måte skulle bli rammet. Etter å ha sjekket kart og i tillegg fått kontakt med familien min , kunne jeg heldigvis slappe av. Men fjernsynet var slått på, og jeg satt lamslått å så på at monsterbølgen feiet inn over land og rev med seg det som sto på dens vei. Jevnet alt med jorden. Jeg ble helt satt ut, det gjorde fysisk vondt å se på. Tanken på at alle disse stakkars menneskene mistet alt de eide, hus og hjem og kjære gjenstander. For mange er situasjonen enda verre enn som så. Det dreier seg ikke bare om ting, men om å mistet alt de har av familie og venner. De fikk ikke varsel om bølgen tidlig nok. De rakk ikke å komme seg unna.

Jeg gråter med dem. De har all min sympati!

Det er så mange som trenger hjelp! Barn og voksne.

De har mistet alt! De har ingenting igjen!

Og jeg vil hjelpe!

Via We heart it

VG har publisert en liste over organisasjoner som driver hjelpearbeid i de rammede områdene.

Røde Kors: Her kan du først og fremst gi øknomomisk hjelp, ved å donere 200 kroner gjennom givertelefonen, eller gjennom kontooverføring. Pengene går til japanske Røde Kors.

Givertelefon: 820 44 000
Konto: 8200 06 10190

Kirkens nødhjelp: Organisasjonen har nylig satt igang hjelpearbeidet gjennom lete- og redningsrupper. Øremerkede penger til hjelpearbeidet kan settes inn på egen konto:

Konto: 1602.40.26535

Redd Barna: Redd Barna maktet nå å gi livreddende nødhjelp til 20 prosent av den rammede befolkningen i Miyagi, Fukushima og Iwata. Det er disse tre områdene som skal være hardest rammet av jordskjelvet og tsunamien. Også Redd Barna gir økonomisk hjelp. Du kan bidra med 200 kroner gjennom gavetelefonen.

Gavetelefon: 820 44 144
SMS: send kodeord HJELP til 2434

I tillegg til å gi direkte til disse store organisjasjonene, har jeg kommet over to nettbutikker som selger produkter der fortjenesten går uavkortet til hjelpearbeidet.

Ta en titt på

smykke hos Hviit

2 stk plakater hos Sheneligans

200 kr, hva betyr det for oss?

En genser til et av barna.

En blomsterbukett til helga.

Et take-away måltid.

200 kr er helt klart noe man kan avse. 200 kr kan bety så uendelig mye mer i katastrofeområdet.

Så oppfordringen min er

Gi med hjertet!

Litt nærmere målet

2011-03-14T14:36:00.000+01:00

Forrige uke var en uke der jeg mange viktige brikker falt på plass i bryllupsplanleggingen.

Oppgaven med å skaffe servitører var nok det som hadde bekymret meg mest. Alle "mine" kommer jo i bryllupet, og dermed måtte jeg lete ut over vennekretsen. Dette er jo en viktig del av bryllupsmiddagen, noe man vil ha på plass ganske tidlig. Det går ikke å vente med å skaffe disse til i siste liten, da har alle lagt planer. Men takket være 3 supre venninner og deres familier ser dette ut til å ordne seg nå. Jeg er så utrolig takknemlig, at dere aner ikke!

Bryllupsdagen er min dag! På denne dagen skal jeg stråle, føle meg nydelig , som en prinsesse.

Kjolen er jo allerede i boks; drømmekjolen! Skoene, smykke, øredobber og armbånd likeså.

Når det kommer til meg selv og mitt velvære denne dagen har jeg ikke tenkt å spare, men jeg har vært heldig og funnet alle disse tingene billig. Dermed føler jeg at jeg kan legge litt penger i både hår, make-up og ikke minst brudebuketten. Jeg har et bilde av hvordan jeg vil ha det. Det tilnærmede perfekte ;) Noen endringer regner jeg med vil komme. Har forstått at det er en del av det å være brud, å ombestemme seg hundre ganger før den store dagen er her.

Men nå er blomstene bestilt.

Brudebukett, brudepikebukett og knappenålsblomst til min kjære og pappaen min som skal følge meg opp kirkegulvet. Fargene og blomstene er som dere ser over her, pioner, roser og freesia i lys rosa og krem, de samme fargene som går igjen i bryllupet. Jeg er på langt nær noen blomsterdekoratør, så damene som skal lage den får fritt spillerom når de skal sette buketten sammen, men formen har jeg valgt ut.

I tillegg til disse blomstene har en god venninne av meg tilbudt seg å lage blomsteroppsatsene som skal pryde middagsbordet. Jeg er så utrolig heldig som har få mange snille mennesker rundt meg!

Frisøren er også booket.

På bryllupsdagen skal jeg, forloveren min, søsteren min og svigerinnen min på samme salong og fjonge oss til fest. Frisøren ble nøye valgt ut. Etter en prissjekk-runde, erfaringer og skryt, fallt valget på frisørsalongen Studio M her i Mosjøen. De skal skal stå for hår og make-up. Prøvetimen blir ca 14 dager før bryllupet. Også her har jeg et bilde av hvordan sånn ca jeg vil se ut, men siden jeg ikke er så flink på hår og utseende i forhold til ansiktsform, må jeg nok lete litt på nett og finne flere alternativer til prøvetimen. Frisørens anbefalinger kommer nok til å veie ganske tungt.

Vi har endelig kommet til enighet om hvilke sanger vi skal bruke. Det har vært en lang vei å gå for å komme til denne bestemmelsen, da vi på langt nær har samme musikksmak når det kommer til denne type musikk.

Men nå er inn- og utmarsj i kirken bestemt. Vi har blitt enige om to salmer og to solosanger som skal brukes under vielsen. Og sist, men ikke minst har vi funnet sangen vi vil bruke som brudevals. Brudevalsen vår blir ikke en typisk vals, men heller en ballade. Dette for å gjøre dansingen lettere. Jeg har mer enn nok å tenke på om jeg ikke skal lære min kjære å danse vals på toppen av det hele. Litt øving skal vi nok finne rom til, bare såpass at vi vet hva vi holder på med når vi skal til pers.

Ellers er også andre småting i boks nå. Nettbutikker er en helt genial oppfinnelse ;) Hårpynten er funnet, kjøpt og betalt. Også underskjørtet er på tur til meg i posten. Vi har gått til innkjøp av enda en brudepikekjole da vi har bestemt at lille niesen vår, som er like gammel som William, skal få være brudepike hun også. Ser for meg de to småttisene komme hånd i hånd opp kirkegulvet aller først, med Lea rett bak. Er jo slettes ikke sikkert at det kommer til å gå så bra som jeg ser for meg, de er to meget bestemte 2 åringer. Men vi får øve en del på å gå pent i tiden vi har fremfor oss, så får det heller bare briste eller bære når dagen kommer ;)

Denne uken er det nok bryllupskake og bordkort som kommer til å stå i fokus.

Jeg går inn i en friperiode så det er om å gjøre å få brukt dagene godt.

En ting er i allefall sikkert, det er ikke rom for å ligge på latsiden lengre.

Ønsker alle en flott uke!!

halv mammutpris og sånt

2011-03-11T11:35:00.002+01:00

Det er fredag, fridag, lønningsdag OG SOL!!

Gi meg en grunn til å ikke smile i dag!!

Litt senere i dag skal vi suse til nabobyen for å bedrive litt shopping. På lista mi står det klær til barna og bryllupsting, på kjærestens liste står det bilting... Det er bra at man prioriterer rett ;)

Når jeg først er inne på shopping. Jeg er en bokorm - har alltid vært det. Da jeg var yngre pløyde jeg gjennom bok etter bok, hadde alltid litterær føde ved min side. De siste årene, siden barna kom til verden, har det blitt mindre lesing, rett og slett pga at tiden ikke strekker til. I allefall for min egen del. Barna leser jeg masse for. Jeg syns det er viktig, og heldigvis setter begge to pris på en lese- og kosestund. For man kommer ikke unna at det er koselig. De setter seg godt til rette i armkroken eller fanget og slapper helt av mens vi leser. Spennende er det også. De oppdager noe nytt hver gang - en liten oppdagelsesferd i vår egen stue. Det frembringer en enorm glede og store smil. De har etterhvert blitt veldig glad i bøker begge to, og kommer gjerne drassende på en bok de vil høre. Det er så koselig. De setter seg godt til rette i armkroken eller fanget og slapper helt av mens vi leser. Spennende er det også. De oppdager noe nytt hver gang - en liten oppdagelsesferd i vår egen stue. Det frembringer en enorm glede og store smil. Ikke bare for barna, men for meg også. Lea har etterhvert begynt å ville lese selv. Hun prøver seg på enkelte ord, bokstav for bokstav, helt til hun ser sammenhengen og setter ordet sammen. Det er ikke alltid det går så bra, men hun prøver og det er det viktigste :)

Så vidt jeg har forstått varte bare mammutsalget til 5. mars i år(?). Så da jeg tidligere denne uken oppdaget at en av bokhandlerne her i byen hadde halv pris av mammutprisen, klarte jeg ikke gå forbi.
Kom ut igjen med noen nye bøker til lesestundene våre; billige bøker!
Et par av de var spesielt tiltenkt Lea, med stor skriftstørrelse og lite tekst.

Leser dere mye til barna deres?

Som ull-elskende mamma må jeg også få tipse om vårsalg på Nøstebarn.
Jeg elsker klærne til nøstebarn; god kvalitet, spreke farger og de er dryge i størrelsene. Ull som holder småttisene varme. Prisene er ikke de laveste, derfor passer salg meg bra ;) Jeg har allerede vært inne og sikret meg noen favoritter og litt garn tiltenkt et nytt strikkeprosjekt. Gleder meg til pakken kommer!

Ønsker alle en fin fredag og en riktig god helg!!

kaffe-mocca

2011-03-10T11:57:00.000+01:00

Barna er i barnehagen og stillheten råder i huset!

Det er ikke for ofte det skjer; at jeg er hjemme helt alene, så her gjelder det å nyte minutene.

Jeg skal avgårde på arbeid i ettermiddag, så har noen timer for meg selv. De skal brukes til å få litt orden på hjemmet. Det er så mye lettere å få noe gjort uten at man har to eller fire barneføtter løpende rundt om seg. Jeg skal sette på god musikk, skru opp volumet på anlegget og være litt effektiv!

Men aller først skal det nytes, bare bittelitt.

Ro og stillhet, og en kopp kaffe.

I dag falt valget på kaffe-mocca, en av mine favoritt kaffedrikker.

Med min elskede nespresso-maskin går det som en lek å lage.

Servert i en av mine nye greengate-kopper er det en fryd for øyet også.

30-50 gr mørk sjokolade eller sjokoladesaus

1-2 espresso etter eget ønske

1,5 dl steamet melk

Om ønskelig en kremdott og litt revet sjokolade som prikken over i'en.

En farlig god kaffedrikk!

En god start på dagen!

bryllupsinvitasjonene

2011-03-08T20:30:00.001+01:00

Om 3 mnd og 3 dager står jeg brud!

Det er snart et helt år siden vi satte datoen, og jeg fatter ikke hvor all tiden har blitt av. Jeg husker at jeg tenkte at jeg har sååå god tid på meg, men plutselig sitter jeg her å føler meg litt småstresset for alt som burde vært gjort, og ikke minst for alt jeg må gjøre i løpet av de månedene som gjenstår.

Hodet er naturligvis fylt med bryllupstanker om dagen. Jeg begynner sånn smått å få et bilde av hvordan jeg vil ha det. Ja jeg vet at vi er to om å gifte oss, men siden min kommende mann ikke bryr seg så fryktelig mye om farger og stil, er det stort sett jeg som står for tenkinga. Men et par godkjennende nikk har jeg fått ;)

Bakdelen med at man bare gifter seg en gang er alt man ikke vet om denne planlegginga. Jeg må prøve meg fra, lete etter svar. Jeg skulle bare ha hatt en fasit på når og hvordan man skal gjøre ting, hvor man finner tak i alt man trenger og hva som er vanlig, så hadde alt vært så mye enklere. Siden jeg har vært i få bryllup og dermed har erfart lite, er jeg sååå blank når det kommer til en hel del ting. Som for eksempel kirkeprogram, hefter til middag, hvor mange servitører man må ha, hva man serverer i baren (selv om til og med jeg klarer å tenke at det er opp til hvert enkelt brudepar...), hva man betaler de som hjelper til osv osv.

Til nå har jeg også stresset med invitasjonene. Jeg valgte å lage de selv, både til middagsgjester og kaffegjester, og du som jeg har angret på det i ettertid. Det var morro til å begynne med, men det er så tidkrevende og jeg gikk etterhvert veldig lei.

Aldri mere hjemmelagede invitasjoner, iallefall ikke i dette omfanget!

Men når alt kommer til alt så ble jeg svært fornøyd. De ble akkurat sånn jeg hadde tenkt meg og jeg må innrømme at det er morro så sende ut noe som jeg har lagt så mye tanker, tid, arbeid og energi i.

42 invitasjoner er nå sendt ut, så håper jeg at alle får anledning til å komme å dele dagen med oss!

men derimellom kommer faste

2011-03-07T21:49:00.000+01:00

Der var atter en helg over og en ny uke begynt.

Vi har rett og slett bare tatt livet med ro og kost oss i helgen.

Det har jo vært fastelaven denne helgen. Ikke det at jeg er så fryktelig kristen av meg men jeg tar med meg kosen jeg kan få ut av sånne merkedager (eller hva jeg skal kalle det), og utnytter det til det fulle.

Fredag kom barna hjem med fastelavensris som de hadde pyntet i barnehagen. Årets ris var ekstra fine i og med at de kreativt hadde pyntet med bilder, trekuler og silkepapir i tillegg til de tradisjonelle fjærene. Disse fargerike grenene pynter virkelig opp på spisebordet. Lea venter nå spent på at knoppene skal springe ut og løper hver morgen bort for å se om hun finner grønne blader.

Fastelavenssøndag er alltid en god anledning til å kose seg med noe godt, så mens William sov og Lea og pappaen var ute og lekte i snøen, svingte jeg meg på kjøkkenet og bakte vannbakkels. Det vil da si at jeg sprang mye mellom kjøkken og stue, siden 5-mila fra VM i Oslo sto på for full måking på tv'en! Sånne viktige ting må man få med seg! Jeg er så imponert over de norske utøverne, både mannfolka og jentene! Tenk at de grabbet til seg 8 gull, 6 sølv og 6 bronse! Jeg bøyer meg i støvet og takker for hvert et minutt med god underholdning. Jeg har vært nervøs, bannet, jublet og til og med fellt noen tårer... Snakk om å engasjere seg!

Etter at Northug (og Gjerdalen selvfølgelig) hadde vist for siste gang i dette mesterskapet hva de virkelig er gode for, pakket vi ned baksten og dro til søsteren min på kaffebesøk i nyhuset deres. Barnas mormor og morfar kom også så det ble en hyggelig familiesøndag, akkurat som da jeg var lita, da alle møttes for kaffedrikking og kos i mormor-huset. Det at søsteren min hadde bakt fastelavensboller gjorde det bare enda bedre, ja takk begge deler sier jeg bare ;)

Jeg har startet den nye uka med å tøffe meg opp til å dra til tannlegen igjen. Jeg sitter nå i kveld med et noe helere gebiss enn da jeg våknet opp i morges! Jeg sto han av også denne gangen også, og kunne trippe ut fra legekontoret, vell vitende om at det var 936 hull i hver av de 28 platene i taket på legekontoret...

Sjeleglad som jeg var for å ha overlevd dagens time klarte tannlegen å overtale meg til å trekke enda en visdomsjeksel i nærmeste fremtid. Bare et tydelig bevis på at jeg ikke var ved mine fulle fem akkurat da, men foreløpig makter jeg ikke å tenke så mye på det.

Ønsker alle en super ny uke

Jeg gikk på en tankesmell...

2011-03-01T10:29:00.000+01:00

Jeg hadde gjort klar et innlegg. Ja jeg hadde til og med postet det. Men det fikk ikke ligge i mange minuttene før jeg tok det bort igjen.

For nå er jeg også kommet dit. All diskusjonene rundt mammabloggerene og hva de utsetter barna sine for, har fått meg til å tvile. Jeg tar allerede mine forhåndsregler. Jeg tenker nøye gjennom alle bilder jeg publiserer. De skal aldri vise for mye av barna mine, og jeg merker alle bilder, gjør alt jeg kan for at de ikke skal bli misbrukt.

Men nå tenker jeg også i myyye større grad på hva jeg skriver. Vil jo ikke at mine skriverier skal støte eller fornærme min herlige små når de blir større. Vil jo ikke at noen skal grave frem en situasjon som rett og slett var uskyldig og herlig på det tidspunktet det ble skrevet, men som kan brukes til mobbing når de har blitt eldre. Jeg har tenkt at om jeg bare unngår det som er på grensen, så går det nok bra. Men sannheten er jo at alt jeg skriver kan bli brukt mot barna mine. På et tidspunkt i livet er absolutt alt pinlig, om det gjelder et innlegg om pottetrening eller bilde med et barn med fjeset full av spaghetti. Barnet kan bli flau og føle seg såret.

Så dermed må jeg gå litt inn i meg selv for å finne ut om jeg skal fortsette bloggingen. Jeg er en mammablogger. Grunnen til at jeg startet bloggingen var å ha det som en slags dagbok over småbarnstiden samt å kunne dele små og store hendelser fra livet vårt med familie som bor langt unna oss. Når jeg nå tenker og grunner så innmari over hvert eneste innlegg som omhandler barna mine, så kan det bli vanskelig å å opprettholde min mening med bloggen. Og det gjør meg trist. For jeg elsker å blogge. Jeg elsker å dele. Det gir MEG noe. Men jeg samtidig vil jeg ikke gjøre noe som kan gå ut over ungene mine.

Jeg vet at jeg har noen valg. Kan enten fortsette som før, legge ned bloggen, velge å passordlegge den eller rett og slett bare unngå å skrive om ungene. Alle tre føles imidlertid feil, så jeg må tenke meg litt om. Inntil videre blir det nok lite om ungene, til jeg har klart å tatt et valg.

Klem fra

Isende vakkert

2011-02-26T23:17:00.004+01:00

Da jeg stupte til køys torsdags kveld, som alltid alt for seint, blåste det full snøstorm utfor stuevinduet mitt. Derfor var jeg så absolutt ikke forberedt på forholdene som ventet meg utfor døra i går morges. Jeg våknet til en verden av is!

Underkjølt regn! Jeg har aldri opplevd dette før! Regndråpene er så kalde at de fryser til is i det sekundet de treffer noe.

Vi skulle avgårde på foreldresamtale i barnehagen, Lea's siste og William's første. Og morgensituasjonen ble enda mer stresset av å måtte måke frem biler etter snøstormen, slåss opp bildører som var til gangs igjenfrosset, samt å skrape en cm tykt islag bort fra alle rutene på bilen.

Men selv om det var frustrerende kan jeg ikke si noe annet en at jeg også ble facinert... Så utrolig vakkert! Trær og grener hang ned mot bakken på grunn av vekten av isen. Og når vinden blåste gjennom skogen oppfor huset vårt klirret det!

Jeg måtte ut å ta litt bilder før jeg dro på jobb.

Uansett hvor facinerende det var. Det er nok vær nå!

La det bli vår!!

apestreker og lette trinn

2011-02-22T22:25:00.000+01:00

Det er karnevalstid!

Lea sitt antrekk har vært bestemt i lang tid, men det var verre med den unge herremannen.

Jeg har fremdeles bestemmelsesrett for hans antrekk og da styrer jeg unna sjørøver, pirat, monster, cowboy og alle de andre kostymene jeg regner med at han garantert blir å velge med årene. Enn så lenge får han være søt og sjarmerende og ikke skummel og farlig. Så etter en liten bytur og besøk på 3 butikker fant jeg det perfekte antrekket til han.

I går sendte jeg en ballerina og en apekatt i barnehagen for karnevalfest.

Ballerinaen var overlykkelig for å kunne dra i barnehagen med disse klærne og for at hun fikk ha sminke på seg. Med rosa og hvit øyenskygge, mascara (jeg er helt imponert av lengden på disse øyenvippene hennes!!!) og leppestift strålte hun om kapp med solen.

William er jo bare verdens fineste lille apekatt. Fargene i drakten matchet øyenfargen han så godt som overhodet mulig. Smilte og lo, dro seg i halen og danset rundt. Rett og slett storfornøyd!

Det var rett og slett umulig å ikke smelte når man så på disse to vakringene!

Tenk at jeg har to så herlige barn i livet mitt!

Stolt!

Helgero

2011-02-18T21:14:00.001+01:00

Her har endelig helgeroen senket seg.

Huset har fått en omgang med vasketua, stearinlysene er tent og barna er i seng.

Jeg skal aldeles snart sette meg ned å ta siste innspurt på bryllupsinvitasjonene. Jeg er virkelig glad jeg bare skal gifte meg en gang *bank i bordet*, for dette var jammen en tiltak. Myyye arbeid og med min tålmodighet sier det seg selv at det ikke er et lykketreff. Flaks for meg at de til gjengjeld blir veldig fine, så får jeg i alle fall litt lønn for strevet. Nei, aldri mer hjemmelagede invitasjoner sier jeg bare!

Men nå MÅ de bli ferdig. Det er på høy tid å få de ut til mottakerne!

Til arbeidet skal jeg unne meg litt rødt i glasset.

Rødvin kan kombineres med alt, bare se her ;)

Ønsker dere en riktig fin helg :)

ibux er min beste venn

2011-02-17T11:24:00.001+01:00

Har kommer et syte-og-klage innlegg fra denne kanten, så dere er herved advart ;)

For jeg har voooondt!

Hvem skulle trodd at det å trekke en tann skulle være så vondt, så lenge i ettertid??

Jeg, i min angstpregede tankegang, trodde at smertene i munnen skulle bli borte bare tanna som forårsaket dette kom ut. At dette var det som skulle til for å få det bedre. Ikke logisk i det hele tatt når jeg tenker meg om, men sånn kan det altså gå. Neida... Her sitter jeg på tredje dagen og knaskrer ibux som om det skulle være godteri. Ibux er herved min nye bestevenn!!

Jeg er hoven i kjeveområdet, såpass at det synes utenpå. En kollega lo å sa at det så ut som jeg hadde kusma... Jo takk du - Veldig morsomt!!! Det verker såpass at jeg får hodepine. For jeg må jo tross alt pine meg selv litt mellom hver smertestillende, sånn at jeg klarer å holde meg til døgndosen. Jeg klarer ikke å gape noe særlig pga at jeg er stiv og støl etter all brytingen tannlegen foretok seg. Det resulterer i at det er minimalt med mat som går inn, og så og si all annen drikke enn vann svir.

Så om du er ute etter en alle tiders slankekur - trekk en tann!!

Ibux i solskinn - et vakkert skue!!

I tillegg har Lea pådratt seg influensa. Feber, snørr og gørr, vond hals og hoste. Det koselige med dette (om jeg kan si det sånn) er all kosen som fører med. Det er ikke ofte at storjenta mi har tid til å sitte i fanget til mammaen sin lengre, men de siste dagene har hun krøpet opp så ofte som hun bare har kunnet for å få til kos og nærhet. Hun er heldigvis på bedringens vei nå, men jeg tviler på at det blir barnehage før neste uke.

Og som om dette ikke var nok så har også pappaen blitt syk. Og han har blitt hardere rammet enn datteren sin, type nedsyltet med hoste og leddverk. Jeg har hørt rykter om at denne influensaen ikke er så morsom å få, så jeg kan ikke skryte på meg en innbilt syk mann heller ;) Nei jeg lar han få sove, slappe av og komme til hektene igjen. Så dermed er det jeg som styrer heimen om dagen, på tross av at jeg har vooooondt!

Et par lyspunkt er det jo selvfølgelig med denne torsdagen.

Sola skinner ute!! Selv om det innebærer en iskald temperatur så blir jeg iallefall litt gladere av å sitte inne å se på lyset. Det minner om at vi går mot lysere og varmere tider!!

Dessuten har jeg bare en liten senvakt igjen før det er helg igjen! Frihelg! Selv om jeg regner med at denne helgen kommer til å bli amputert av sykdom (sitter vell egentlig bare å venter på at også jeg og William skal bli syke...) så gleder jeg meg til noen dager fri.

Så sånn er ståa her...

Håper dere har en MYE bedre dag enn meg ;)

Et lite livstegn!

2011-02-14T21:12:00.000+01:00

Jeg ville bare gi et lite pip!

For på tross av dagens tannlegetime og hellige overbevisninger om at jeg ikke kom til å gå levende ut derfra, så sitter jeg da trygt hjemme is sofaen min. Noe småvondt i kjeven, men noe annet er vell ikke å vente. Tannlegen var som alltid verdens snilleste, men hva nytter det når han har en så håpløs pasient. Tabletten jeg hadde tatt på forhånd hadde jeg lite effekt av så jeg lå stiv som en pinne i stolen, klep hendene så hardt sammen at jeg hadde vondt i leddene etterpå og pustet og peste som en annen fødekvinne...

Som jeg fryktet måtte visdomsjekselen ut, og etter 4 bedøvelsessprøyter ( mest fordi jeg pep hver gang jeg kjente antydning til litt ubehag) og en hel del lirking og luring, endte det med at tannlegen måtte klyve tannen for å få den ut. Den var stor...

Vell hjemme sank jeg ned på sofaen og kjente at tårene presset på. Klarte å beherske meg siden barna sprang rundt her. Er det noe jeg på ingen måte ønsker så er det å videreføre denne frykten til dem.

Nå på kveldingen er jeg helt ferdig. Hodepine, fryser og er helt tappet for energi. Det er helt tydelig at kroppen min har vært i høyspenn de siste 4 dagene, og at disse spenningene når begynner å slippe taket.

Jeg er så stolt over meg selv som faktisk kom meg gjennom dette. Og jeg er så glad at det verste nå er overstått. For jeg må dessverre tilbake. Har bestemt meg for å få fikset på det som må fikses på i munnen min, nå når jeg først er i gang. Koste hva det koste vil, både fysisk, psykisk og økonomisk...

Neste time er om 14 dager, men akkurat det har jeg ikke maktet å ta inn over meg selv enda. Men kjenner jeg meg rett så kommer det tidsnok.

Vil også få vise frem de flotte morsdagsgavene jeg fikk fra prinsessa og lillebølla i går.

Jeg fikk sove lenge, og ble vekt med kaffe på senga, pakker, selvlagde kort og masse kos.

De er de beste i hele verden!

♥

Signert William (t.v) og Lea (t.h)

I kveld unner jeg meg selv sofatjeneste under ullpleddet med data og strikking. Fordi jeg fortjener det!

Helgekos

2011-02-12T21:06:00.001+01:00

Det er så herlig å ha helg. Frihelg da vell og merke.

Og roe ned etter endt arbeids- og barnehageuke.

Slappe av og ta tingene som de kommer.

Bruke kvalitetstid sammen med de menneskene som virkelig betyr noe for meg - barna mine og kjæresten. Sove lenge (iallefall en morgen).

Late morgener der vi går lenge i pysjen, ser på barne-tv og virkelig nyyyter morgenkaffen.

Felles frokost.

Finne på ting sammen, stort sett på barnas premisser.

Nyte kveldene og kveldsroen.

Tente lys og fyr i ovnen

Se film eller tv.

Spise snop og drikke en øl eller et glass vin.

I helgene lager vi litt ekstra god mat.

Taco, fajitas, hamburger, biff med tilbehør, tandoori-kylling for å nevne noe.

Men min absolutte favoritt er nok hjemmelagd lasagne.

Det var fredagskosen her i går, min kjære gikk så langt å si at dette er den beste lasagnen i verden.

Oppskriften fikk jeg da jeg gikk gravid med William, og siden den faller i smak hos samtlige her i huset tenkte jeg å dele den med dere.

Siv Iren’s LASAGNE

Kjøttsaus
500g Kjøttdeig eller karbonadedeig
1 liten løk
1 boks hakkede hermetiske tomater, gjerne med hvitløk eller urter
2 ss tomatpurè
1 stor gulrot
1/2 ts pepper
1 ts salt
1/2 ts timian
1/2 ts oregano
1 ts basilikum
1 dl vann
Pastaplater

Ostesaus
2 ss melange
3 ss hvetemel
5,5 dl melk
3-4 ss ost
1 ts salt
1/2 ts pepper
1/4 ts malt muskat

Tilberedning:
Start med å sette stekeovnen på 225 grader.
Brun kjøttdeigen, og tilsett løken på slutten av steketiden. Tilsett så gulrot, hakkede tomater, tomatpurè, krydder og vann. La det stå å småputre når du lager ostesausen.

Ostesaus:
Smelt smøret, trekk kjelen til siden og rør i hvetemelet. Ta kjelen tilbake på platen og spe med melken samtidig som du rører godt. La det koke opp før du tilsetter ost og krydder. La det småkoke i ca 10 minutter til sausen tykner
Hell alt i en ildfast form. Start med kjøttsaus, ostesaus og dekk med pastaplater, gjenta en gang og avslutt med kjøttsaus og ost på toppen.

Stekes i ca 20 minutter.

Server med stekte baguetter og salat.

Enjoy!

Med ønsker om en god helg